Salkantay trekking & Machu Picchu <3

2.januar var det endelig vår tur til å dra på studietur. Etter et døgn på reisefot landet nesten alle peruanerne på flyplassen i Lima. Anne Marie og Nora sitt fly fra Bergen ble forsinket og de rakk dessverre ikke flyet fra Amsterdam til Lima. Etter mye fram og tilbake, og en liten overnatting i Madrid kom de seg heldigvis omsider til Lima. <3

Til tross for jetlag var det allerede morgenen etter duket for å teste ut surfing i Lima. Da alle enten hadde blitt solbrente, sjøsyke eller passe lei kasta vi inn håndkledet. Surfing er definitivt ikke peruklassens sterkeste side, men med litt hjelp fra gode instruktører forbedret alle seg stort på de få timene vi fikk i vannet.

Etter surfingen tok vi bussen inn til sentrum av Lima og ble guidet rundt i byen av vår kjære guide Ivan. Vi sov på hostel, og selv om det var trangt var stemmingen som vanlig på topp.

Dagen etterpå var alle kjempegira på å komme seg på bussen til Cusco, som tok intet mindre enn 22 timer. Shout-out til Cruz del Sur for en behagelig og komfortabel tur. Ikke sant Gunnern’, Guri og Andrine?;) Uansett kom vi oss heilskinna fram til Cusco(3400moh). Der hadde vi to dager på å aklimatisere før Salkantaytrekking #ekstremsport. Tidsfordriv; el baño, los markedo, etos matos y playos cortos.

7.januar kjørte vi buss i et par timer før vi begynte med selve trekkingen. Viktig å poengtere at vi har bedrevet med trekking, ikke hiking. Første dagen gikk vi kun en liten sjarmøretappe med 200 meters stigning for å kjenne på hvordan kroppen taklet høyden. Undertegnende, altså radarparet Oline og Johanne, synes mildt sagt det var ganske forjævlig i starten, men det gikk seg heldigvis til etter hvert:) Da vi ankom Camp Soraypampa (3920 moh) fikk vi servert nydelig lunc av det peruanske kokkelandslaget som var med oss på hele Salkantay trekkinga. Etter lunc valgte de sprekeste peruanerne (inkludert undertegnende) å gå en rolig gapahuktur opp til Humantay Lake. Altså 400 høydemeter lengre opp. Null stress joggedress. Kom ned til happy hour og poooooopcorn<3

Etter en god natts søvn ble vi vekket av Guiden vår Percey (Jackson) klokken 05:30: “Good morning, cocccccca teeeea? Ok see you at brerakefast”. Etter frokost var det avreise kl 07:00, noen til bens og andre til muldyrs. Dagens utfordring: komme seg opp til Salkantay passet 800 høydemeter lengre opp for så å gå over 2000 høydemeter nedover. Turen opp gikk relativt greit. Noen individer kjente litt mer på høyden enn andre, men alle kom seg opp til slutt. Yeehaw. På toppen av passet (4630moh) fikk vi grundig innføring i peruansk historie med kriger, sacred doughnut, guder og pumaer. På kveldingen stelte kokkelandslaget i stand et herremåltid og alle barna la seg gode og mette etter å ha innsektssikret teltene med gaffateip.

Dag 3 gikk litt sånn her: vekking kl 05:15 – brerakefast – gåing – mer gåing – kryssing av elv – group photo – gåing – tidenes skumleste busstur – lunc hos en lokal kaffeprodusent. Også verdt å nevne at vi hadde følge av to løshunder hele turen. Etter lunc kjørte vi buss ned til Santa Téresa. Der delte vi hostel med så og si alle backpackerne i hele Peru. Vi tilbragte ettermiddagen på badeland (varme kilder) noe som var godt for både kropp og sjel. På kvelden var det grillfest og danseaften på hostelet. Det ble klikka syre stemning.

Dagen derpå (xd) var det høytidelig tipseseremoni for kokkelandslaget. Deretter ble vi kjørt med buss opp til Hydroelectrica. Etter nok en innføring i peruansk historie av Percey og lunc gikk vi langs jernbanelinja opp til Aguas Calientes. Ingen ble påkjørt av toget til tross for skremmende lav HMS. I Aguas Calientes fikk gjengen en velfortjent massasje og gleden var stor for å komme fram til hostel med eget bad, dusj (!!!!!) og wifi. Slitne individer tok tidlig kveld og sov som bare slitne individer kan.

Dagen etter var det tid for det alle hadde sett fram til. Noe som skulle forandre livet vårt for alltid. Nemlig Matsju Pitsju !! Som den friluftslivklassen vi er tok vi selvfølgelig bena fatt opp de 2000 trappetrinnene til Matsju Pitsju. Det ble satt i gang et heidundranes tempo fra første trappetrinn. Langt i fra snakketempo og laaaangt i fra et tempo undertegnende klarte å holde følge med. Kom oss opp til slutt vi også, på under 50 minutt vel og merke #sprek #funkyginechallenge #stolt. Feira med el baño på toppen. Det var et rørende øyeblikk da vi fikk se ruinene for første gang. Nukk tull, det var ikke oss som bæsja!!!! Vi hadde god tid til personal photos, så mangel på bildemateriale skal det ikke stå på. Etter store mengder stein, asiatiske turister og mye tilsnakk fra sikkerhetsvaktene tok den spreke klassen turen ned til Aguas Calientes igjen. Untatt Loftesnesen, som gjorde som asiatiske turister; tok bussen ned. Etter lunc startet reisen tilbake til Cusco. Etter litt toging og bussing var vi framme på kvelden og en sliten gjeng var klare for senga. Alle sov som NoraBrekke på zyrtec, postafen, plaster bak øret og sovetablett. Altså koma.

Mer kommer senere, ikke bli utålmodige!
Hilsen undertegnende, yours sincerly Oline og Johanne. Yeehaw.