UKE 35: Oppstartsuke 2019/2020

Heia Perubloggen,
Da var folkehøyskoleåret 19/20 i gang, samme med bloggingen fra Peruklassen. Det er vi, altså Johanne og Andrea, som har fått den store æren av å debutere på bloggen. Det er med stor ærefrykt vi tar fatt på dette viktige oppdraget, men vi lover å gjøre vårt beste.

Den første uka har vært tettpakket med program og flydd forbi i full fart. Åpningsdagen på lørdag ble tilbragt på skolen. Etter åpningsseremoni med saxofonspill i særklasse, og et tårevått farvel med våre kjære foreldre gikk dagen med til masse kleine (litt morsomme) bli kjent-leker og enda kleinere bli kjent-samtaler. Vi fikk møte klassen for første gang og fikk et kjapt møte med våre kjære lærer Eirik, som vi så å si ikke har sett siden.

Etter en nydelig søndagsfrokost var det tid for søndagstur. Dagens mål var Vallahornet som rager hele 830 moh. En viss trønder fra flate Trøndelag og en prippen bærumsjente var ikke lite fornøyd da de (vi) klarte å kave oss opp til toppen med x antall pauser da vel og merke.

Vestlandet viste seg fram fra sin beste side i begynnelsen av uka med upåklagelig nydelig vær. Mandag gikk med til «litt» info og mange «en liten beskjed». Heldigvis ble det også tid til litt bading der Peruklassen selvfølgelig satte lista for resten av året med våre imponerende stup og akrobatiske triks. Bare å øve Ekstremsportklassen, FIT og Bali<3.


Tirsdag rettet vi snuten mot Standalhytta og fikk smake på det spontane folkehøyskolelivet når programmet allerede ble endret etter tre dager pga. fint vær for en gangs skyld. Allerede kl 10:30 sto vi klare med syklene våre, og hjelm selvfølgelig, for å ta turen opp til Standalhytta. Det var null problem å sykle opp den «lille» hellingen og «slake» bakken (Quote Christian), men vi satte alle pris på bademuligheten da vi kom frem. Resten av dagen bydde på konkurranser og samarbeid på tvers av linjene. En veldig fin måte å bli kjent med andre elever på. Natta ble for de fleste tilbragt ute, enten i telt eller under åpen himmel. Det var faktisk en større kamp om sengeplassene ute enn de inne.

Sveler på Standalhytta 

På onsdag fikk man velge selv hva man ville bruke dagen på. Noen tok (klatre)turen opp til Fingern, andre ble med Tor Erik og hunden Dovre opp til Langnestinden. Det var også mulighet for fisking og kajakk for de som ønsket det.

Sykkelturen hjem på torsdag var noe våtere enn turen opp hadde vært. Ekstremsportklassen satte standarden for resten av sykkelsesongen da den ekstreme turen hjem ble litt vel ekstrem for enkelte (Schwabe<3). Hjemme ventet oss lange køer både for vaskemaskiner og for dusjene. Det at ikke alle har hatt like god opplæring i klesvask synes godt, da mange allerede har endt opp med klær i litt nye farger og former.

Før katastrofen inntraff…

Fredag var det tid for klassefotografering. Peruklassen stilte selvfølgelig sterkt med temaet typisk norsk/gammel/gammel norsk/god stemning! Ingen skjønner egt. hva Ekstremsportklassen gikk på den dagen. Resten av dagen gikk med til «en liten beskjed» angående linjeturen vår, sammen med Baliklassen, til Stad neste uke, der surfing og kajakk står på programmet og regn står på værvarselet.

Peluklassen<3

På lørdag tok skolen ansvar for å forberede oss til årets kommune – og fylkestingsvalg med å arrangere valgseminar for oss. Det hele ble avsluttet med en aldri så liten debatt med lokalpolitikere fra Ørsta. På kvelden var det duket for ukas høydepunkt (delt 1.plass med kanelsnurrene) i gymsalen, nemlig Standal Grand Prix. Assistentene åpnet kvelden med et forrykende danseshow og satte dermed standarden… alt for høy. Gruppene på tvers av linjene fikk vise frem hvert sitt kreative innslag på scenen. Resultatet ble nok så varierende med en del cringe og ikke minst masse latter. Med litt arbeid lover det godt for årets kommende elevkvelder, og til neste år på denne tiden vil vi alle definitivt være på samme nivå som våre kjære assistenter.

Sondre representin Peru på scenen som Hilde Maria & guttæ <3 

Søndag, altså i dag, ble for noen tilbragt ute i fjellheimen eller svettende i gymsalen. Vi, aka Andrea og Johanne, satser på at vi får nok av anledninger til å gjøre akkurat dette og har derfor ikke gjort en dritt i dag – ikke engang pakket til morgendagens eventyr.
Den første uken har gått over all forventing, og et fantastisk år ser veldig lovende ut. Det kjennes ut som vi har vært her i flere måneder, og det er veldig rart å tenke på at for en uke siden visste vi ikke hvem noen av disse folkene var.

Vi ønsker å avslutte med et dikt:

En venn er en engel,

Som løfter oss opp

når vingene våre

har vanskelig

for å huske

hvordan

de kan

fly.

I morgen stikker vi til Stad for å teste surfeferdighetene. Stay tuned.
Xoxo Andrea og Johhane

Leave a comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.