Vamos a la playa

Denne uka har vi vært på Strandafjellet. Tirsdag satte vi oss i minibussen, etterfulgt av diverse biler og tilhengere bestående av alle de andre friluftsliv-elevene på skolen, ski og maaaasssse pikkpakk. Målet for uka var å bli bedre på ski, men Eirik lot oss kukkelure så mye vi ville oppi fjellsida – så lenge vi holdt oss innenfor de relative grensene. Denne uka har vært litt spesiell med skred på Sunnmøre, og det er viktig for de flinke lærerne våre at vi forholder oss til dette og kan ta trygge vurderinger.

Skredsnakk

Vi har hatt litt forskjellige læringsmetoder. Ofte fikk vi styre og øve for oss selv, andre ganger hadde vi en del felles. Mye av tida ble brukt i små grupper, delt litt etter nivå. Dette var for å minske ventetida og booste læringsprosessen! Og om vi ble gode??? Dagene gikk med varierende forhold, men nivået gikk oppover og oppover og DRITBRA. Mye av kjøringa foregikk utenfor løypa, fordi målet vårt er jo tross alt å gå kule toppturer, men vi koste oss også med å ha bakkene for oss selv og suste ned i heidundrande fart og med minimalt med fall. Noen fikk prøve seg på den beryktede Pizzaløypa og alle overlevde den lange løypa Alperittet. Vår superstjerne Vilde ble sendt ut med de gode gutta, og vi er ikke overraska, men allikevel veldig letta for at ho overlevde uka. Noe som ikke overlevde uka, var brettet til Ingvald i Baliklassen. Superstjerne nr. 2 i klassen, Knut, måtte ta på seg det heltemodige oppdraget å frakte den STRANDede prinsessen ned bakken.

På torsdag morgen/natt/alt for tidlig, dro Tor-Erik og Eirik noen av oss håpefulle tullinger med på det som skulle bli en soloppgangstur. Klokka 5 begynte vi å labbe ut og opp, med vakker stjernehimmel over oss og stillhet rundt oss. Stillheten varte ikke så lenge. Ikke langt oppi bakken fikk vi besøk av vår alles fryktede tråkkemaskin. Han satte en stopper for turen, først og fremst med intensjon om at han ikke ville få oss drept. Så med full fart nedover bakken i mørtna, så ingen av oss de idiotene som hadde lagt i skøyting etter oss. Martin og Knut, med langrennsski og svetten rennende, hadde en plan om å skøyte opp 800 høydemeter. Disse ble også sendt nedover. Noen prøvde også å haike med tråkkemaskina opp fjellet, men det endte med soloppgang fra vinduet for noen, men en ny tur under dyna for de fleste.

På kveldene levde vi det sosiale liv. Noen med litt hjernevaska underholdning i leilighetene, andre fikk seg nye quizkunnskaper i hyttene. Vi sleit også litt med tilbakefallet av kortspillet Slaps, som resulterte i litt såre hender. Enda verre var vel kanskje såre lår og ikke minst LEGGER.

Vi er alle enige om at uka gikk alt for fort, og vi har alle funnet vår favorittbakke på det vakre Strandafjellet.