Peru: Amazonass

Vi slo sammen teltene og satte kursen mot den luksuriøse og vakre byen, Boca Colorado. For å komme hit måtte vi kjøre over heller falleferdige broer, og broene stod i stil med byen – for den «luksuriøse og vakre byen» var dessverre bare løgn hehe. Fra Boca Colorado, heretter kalt for «Hølet» ble vi frakta av motor canoos oppover elva Madre De Dios, og ankom etter hvert jungelen og lodgen vi skulle bo på de neste dagene.

På lodgen ble vi godt tatt imot av et stort og klønete dyr, som senere ble døpt Roger. Roger er en tapir med medalje i unødvendig tygging, der favoritten var telt og støvler. (Vi vil anbefale å søke opp videoer av tapirer, for det er noen artige skruer.) Etter teltene var slått opp, hadde sola gått ned, og guidene tok oss med på nattevandring i jungelen. Vi sprayet oss sterile på sterk myggspray, tok på oss hodelykt og vandret rolig innover i skogen, med macheten godt plantet i hendene. Trikset for å se dyr i jungelen er å være stille, og det klarte vi så godt at vi så alle dyrene vi kanskje egentlig ikke ville se… Tarantellaer, slanger, bullet ants, skorpioner, millipeeds og frosker, både ugiftige, giftige og ORDENTLIG giftige :O

Sulten satte til slutt en stopper for nattevandringen og vi vendte tilbake mot lodgen, og kjente lukten av god middag. Middagen ble slukt fortere enn du kan si bringebærsyltetøy, noe som ble etterfulgt av en laaaaaaaang infoøkt om morgendagen. I løpet av økten var det slutt på elektrisiteten, lyset gikk, vi sovna og da lyset omsider var tilbake og infoøkten var over hadde vi fått besøk av en tarantella på middagsbordet.. (tjohei kjempegøy!!). Guiden argumenterte med at han var ferdig på jobb for dagen, og oppgaven med å kvitte seg med skapningen lå i våre hender. Heldigvis for oss ordnet Kasper og Casper opp, og vi slapp å tenke mer på saken.

Morningen etter våknet vi opp i klamme og svette telt, men for noen av oss var ikke det det største problemet… I det ene teltet hadde nemlig en maurtue flyttet inn i løpet av natten, til Pia og Maries forskrekkelse.

Planen for dagen var en kort jungelvandring, der vi skulle se på ulike dyr, planter og liv i skogen. En plan går aldri etter planen i Peru og dette fikk vi erfare da den «korte» vandringen ikke tok slutt før ettermiddagssolen hadde tittet frem. Med god hjelp fra lokale jungelbeboere kom vi oss til slutt og heldigvis tilbake på rett plass, og en himmelsk lunsj ble servert. Så forresten aper og papegøyer på vei tilbake, men for sultne jungelvandrere ble lunsjen dagens høydepunkt. For her var nemlig ris, egg, kylling, saus, bananpoteter(?), ostepinner og sist men ikke minst…… GUACAMOLEEEEEE!!!

Etter god lunsj, kastet vi machetene i båten og svippet over elven til et område hvor vi kunne bygge flåter. For å få både plass til å bygge, og materiale til flåtene måtte vi rydde skog i et område på størrelse med en liten kinosal. #tavarepåregnskogen #regnskogensvenner <3

Bak motorsagen stod vår kjære guide, som oppførte seg som et barn med splitter nytt kaptein sabeltann sverd… Utrolig nok fikk ingen av oss et tre i hodet, og om dere er heldige har vi godt nok internett til å laste opp en video som viser de dramatiske minuttene før Nora hopper i vannet for å unngå et tre.

Trestamme på trestamme ble slått sammen ved hjelp av hammer og armeringsjern, og da morgendagen kom og finpussen stod for tur hadde vi klart å snekre sammen så godt som 4 flåter før hammeren døde. Flåtene ble sjøsatt til stor jubel, og etter heftig innsmøring med sunblock, hoppet vi på flåtene som skulle frakte oss ned igjen til Hølet. 4 timer og en nestenulykke senere ble flåtene byttet ut med båttransport, og 19 slitne sjeler fulle av myggstikk gledet seg over at natten skulle tilbringes på hostell etter en god dusj i rent vann. Synet som derimot møtte oss i Hølet gjorde savnet til teltet stort, og vi må med sikkerhet fryse alle tingene våre i minst en uke når vi kommer hjem igjen til vårt kjære Norge <33 I Hølet fikk vi kjenne på det å være kjendis, ettersom innbyggerne sannsynligvis aldri har sett hvite mennesker før, og synes dette var en stor attraksjon.

Vi forventet på ingen måte at vi skulle få en fin og behagelig natt på hostellet, men at den ble så DRITT som den ble, det hadde vel kanskje ingen av oss forventet … For å si det sånn stod hele gjengen i dokø resten av natten… Dessverre for dere som kanskje ville ha grundigere detaljer om tarmproblemene, så går dette blogginnlegget mot slutten, men om dere absolutt vil vite mer om den såkalte perumagen, send PM til skolens inspektør. ?

Besos de Mathilde og Anne Marie!!

På kveldingen fikk vi den ære av å spille fotballkamp mot det lokale herrelaget, som vi absolutt ikke vant, men svette, det ble vi!!!

Se vårt reisealbum fra Peru