Uke 1 og 2 – Lima, Cusco og Salkantaytrekking

Hei alle sammen!

Lenge siden det har vært noe lyd fra lamaene nå, men ikke så rart når vi nå befinner oss i lamaenes hjemland, nemlig PERU!

Morgenen 4. Januar møtte de 15 reiseklare backpackerne opp på Gardemoen, klar for nye eventyr (og ikke minst møte luringen Sebastian som ale hadde tjuvstartet Peruturen uten oss). Med store forventninger for årets studietur, satte vi oss på fly til Peru, med mellomlanding i Amsterdam. Etter litt over 14 timer på fly landet vi endelig i Perus hovedstad, Lima. Her ble vi møtt av en helt ny kultur rett utenfor bussrutene. Med 6-timers tidsforskjell var det alt kveld da vi ankom hostellet vi skulle bo på de neste to nettene, i området av Lima som heter Miraflores. Området kan nok beskrives litt som Oslo vest, med pene og ryddige gater, og bygninger som er langt over vanlig peruansk standard. Heldigvis et ganske så trygt for oss «gringos» (hvite) å bo i. Med en lang reise bak oss, og en enda lengre foran oss var det ikke stort annet å gjøre enn å hoppe til sengs og sove ut.

Dagen etter var duket av for det som etter hvert har vist seg å være standard peruansk frokost, særlig for oss backpackere. Her får vi servert et slags rundstykke (om man kan kalle det så mye som det), som for det meste består av luft, og atter luft, som kalles pan. Med enten litt smør eller syltetøy på, går det det ned. Te og kaffe er det også å få, eller varmtvann med kaffeekstrakt i det minste da. Men her skal vi ikke klage dere, for både mango, avokado og alt annen frukt vi har smakt på er 1000 ganger bedre enn hjemme i Norge.

Etter en «solid» frokost måtte vi guiden vår, Ivan, som skulle ta oss med på SURFING! (Ikke bare ekstremsport som driver med slikt nei). Miraflores ligger med panoramautsikt langs kysten, og med pålandsvind blir det supre bølger. Svært få av oss hadde prøvd det før, men med supre forhold og flinke instruktører var det null stress. Det virket som alle storkoste seg, selv om noen fikk litt kråkeboller på beina og solbrente nakker. Det spørs om Bertine ikke har en fremtid nede ved stranden i Miraflores. Surfegutta kranglet hele tiden om å få henne, og ropte «We want her» om jenta i den røde våtdrakten.

Senere på dagen var det klart for en guidet tur inn til selve gamlebyen av Lima. Her fikk vi prøve oss på lokal kollektivtransport, noe som var veldig gøy å få oppleve midt i rushtiden. Etter å ha surret rundt i Limas gater et par timer ble det middag med guiden, hvor gutta fikk ønskene sine oppfylt med «kylling elr no digg» til middag.

Neste dag kunne de som ville dra å surfe på morgenen igjen, mens andre tok seg tid til litt mer sightseeing i nærområdene. Solkrem med styrke 60-70 fikk vi også skaffet oss, da høydene vi skal befinne oss på fremover på turen gjør at vi må ta ekstra godt vare på huden. Videre samme dag var det nemlig klart for maratonbussturen vi alle hadde gruet oss noe til, nemlig den 24 timer lange bussturen fra Lima til Cusco, inkaenes hellige hovedstad. Det som derimot møtte oss var en utrolig fin buss med digge seter og ikke så alt for dårlig filmer på skjermen (eller, ikke helt Eirik’s smak da). På turen ut fra Lima fikk vi se hvor splittet klimaet i Peru er, med ørkenfylte områder så langt øyet kunne se. Timene på bussen ble fylt med alt fra podcaster, soving (lite på mage dessverre), litt nostalgi med Nintendo spilling og ellers alt mulig rart. Når vi ved 3-tiden neste dag heldigvis kunne skimte Cusco i det fjerne tror jeg at vi alle var lettet for at det er en liten stund til vi skal sitte så lenge på buss igjen.

Ettermiddagen ble brukt til å gjøre seg litt mer kjent i nærområdene av hostellet vi skulle bo på, VIP House Garden, men siden det var søndag var mye stengt. Heldigvis for oss hadde vi en ekstra dag til i Cusco før vi skulle starte vår Salkantaytrekking mot Machu Picchu, som er den litt mindre turistifiserte veien å gå enn den originale inca-trekkingen. Dette ga oss litt ekstra tid til å venne oss til høyden, da Cusco ligger på 3400 meter over havet. Den ekstra dagen ble også brukt på diverse marked, til å prute og kjøpe alt fra poncho, hårbånd, Peru-gensere og mye snacks for turen vi hadde i vente. Og spente som vi var pakket vi alle baggene og gjorde oss klare for tidenes hikingtrip.

Trekking – Dag 1

Så var dagen endelig kommet. Tirsdag 9. Januar satte vi oss på en minibuss kl 06:00 mot nye høyder. Fra Cusco kjørte vi ca i 3 timer til Soraypampa på 3900 m.o.h. På veien fikk vi derimot en hyggelig overraskelse, da vi ikke fant do på stoppestedet vårt i Mollepata på veien. Dette tok en lokal dame i egne hender, og tok oss med til sitt eget hjem. I en liten peruansk bakgård fikk vi alle gått på do, og se hvordan en vanlig peruansk familie faktisk lever. Ganske så store kontraster til hvordan vi vanligvis lever. Da vi senere ankom Soraypampa var det klart for en liten tur opp til en innsjø som lå like ved, som het Humantay Lake. Dette skulle derimot vise seg å være tøffere enn mange kanskje hadde regnet med. Med svært bratt stigning opp mot 4300 m.o.h., var det flere som merket det både i pusten og i hodet. Ikke den mildeste starten på turen kanskje, men utsikten over det knallblå vannet som ventet oss på toppen var helt klart verdt det. De fleste av oss fikk også et helt nytt møte med naturlig medisin, nemlig coca-blader for høydesyke. Og for å være ærlig folkens, det smaker dritt! Men må man, så må man kan man derimot tenke, og håpe på at litt placebo eller andre faktiske naturlige virkestoffer faktisk hjalp oss mer enn vi kanskje trodde på selv.

Da vi kom ned fra innsjøen var ikke klokken særlig mer enn 14, og vi fikk servert litt lunch før vi hadde fri resten av dagen. Med litt skiftende vær og form på alle, ble tiden brukt på å sole seg, sitte i teltene å snakke eller sove. Senere var det klart for det som ble en god gjenganger gjennom hele turen, nemlig tea-time. Dette er en liten snacktime, med alt fra te, kaffe, kakao, popcorn og kjeks. Veldig digg forrett en time eller to før skikkelig peruansk mat til middag. Både lunchene og middagene våre bestod av en suppe først, for så en haug med grønnsaker, enten med noe fancy ris eller annet liknende til og litt kjøtt. Veldig godt, og tror de aller fleste er enige i det. Videre var det klart for en tidlig kveld for å gjøre seg klar for den lengste etappen på trekninga dagen etterpå.

 

Trekking – dag 2

Onsdagen våknet vi opp til pannekaker til frokost, ved siden av de standard luftbollene våre. Stoooor lykke i hverdagen, særlig før dagens 22km lange etappe, der 600 høydemeter skulle bestiges, og 1700 skulle nedstiges etterpå. Været startet ganske så bra for oss, og med sol storkoste de aller fleste av oss seg de første timene av turen. Flere fikk derimot føle litt mer på høyden når vi hadde passert 4300 m.o.h., men uten noe klaging eller syting. Eirik hadde også med litt «norsk drogas» til oss før de siste høydemetrene skulle bestiges, nemlig god gammeldags Freia melkesjokolade. Lite som skal til for å gjøre en gjeng på tur så lykkelige. Så med litt ekstra krefter satte vi alle i vei de siste meterne opp mot Salkantaypasset, ved foten av det 6271 meter høye fjellet. «Salkantay» betyr «wild mountian», noe vi fikk merke på vei den siste biten oppover, da 3 is-/snøskred gikk av på under 30 min. Utrolig å se hvor mye krefter det er i naturen, og hvor mye respekt man skal vise.

Men så over til høydepunktet! (Bokstaveligtalt turens høyeste punkt) Ut av tåken på toppen dukket et blått skilt som kunne fortelle oss at vi var på «Abra Salkantay» (foten av fjellet), på hele 4630 meter over havet! (Litt mer ekstremt enn det meste ekstremsport har holdt på med i år.) Alle kom seg opp til toppen, og smil og glede spredde seg raskt da vi var ferdige med å klatre høydemeter for en stund på turen. Etter å ha ofret tre coca-blader til fjellene, gudene, dyra, de viktigste matkildene, var det på tide å gå nedover. Her ble vi møtt med en god del regn, noe som vi i Sør-Amerika er blitt ganske så vant til. Med et lite lunchsstop på vei ned, bevegde vi oss etterhvert inn i jungelen, hvor det både var kolibrier, et utrolig planteliv og noen lyder vi kanskje ikke helt vil vite hva var. Da vi endelig var nede på 2900 m.o.h., kom vi fram til dagens soveplass, Camp Florentino i Chaullay. Her fikk vi sove i telt under tak, noe vi var ganske så takknemlig for da regnskogen begynte å leve opp til navnet sitt utover kvelden. Med slitne kropper var det digg å få mat og raskt kunne gå i seng.

“lever livet i baris”
Søte Johanna

Trekking – dag 3

Neste dag ventet heldigvis en litt kortere etappe foran oss. Opprinnelig ville guiden vår, Oscar, at vi skulle gå langs bilveien, men Eirik fikk overtalt han til at vi fikk gå på en utrolig jungelsti på motsatt side av elven. Og fy så glad vi alle var for at dette ble utfallet! Her ventet masse kule planter, smale overganger med bratte sider ned og kule bruer. På veien passerte vi også en del små «gårder», der noen av oss blant annet spilte litt volleyball med en lokal liten jente. Veldig gøy! De 3 siste kilometerne ble vi kjørt med buss fram til lunchstedet i Collpampa, hvor det igjen var suppe etterfulgt av litt digg donkey og tilbehør. Andre tok seg en litta powernap i hengekøyene som befant seg der etterpå (kremt, Marte, kremt). Etter dette ventet en liten busstur videre til der vi skulle bo for natten, nemlig Santa Teresa. Etter bare 5 timer gange denne dagen, var det god tid til mye annet, slik at hele klassen bestemte seg for å dra til de naturlige varme kildene (hot springs) som lå like ved. Her fikk muskler slappet av i varmt og deilig vann. En fargerik papegøye fikk vi også se, noe som var veldig eksotisk til tross for at den visstnok var tam.

Trekking – dag 4

Med ganske mange kilometer i beina på få dager, startet fjerde etappe av turen heldigvis med en biltur fram til Hidroeléctica, der vi slapp å gå 3 timer langs en gjørmete bilvei. Herfra gikk stien langs jernbanespor innover i jungelen, mot turistbyen ved Machu Picchu som heter Aguas Calientes. Jeg tror jeg trygt kan si at det var flere enn bare meg som følte litt ekstra på backpacker følelsen av å vandre langs jernbaneskinnene, og se et tog passere deg i ny og ne. Litt sånn «Lady og Landstrykeren». Etter ca. 3 timers gange kom vi vel frem til Aguas Calientes, hvor sola skinte og restaurantene med én gang sloss om å få oss til sine serveringssteder. Her tok vi inn på hostellet «Salkantay», som i sammenlikning med tre dager i telt nesten ble som et luksushotell. Med mye av dagen fri fikk folk gjøre slik de selv ville, som massasje, sightseeing og mer soving. Det fleste som stod i hodet på oss før vi la oss den siste kvelden var vel at nå er vi her, og i morgen skjer det.

En liten hilsen til deg Edvard Schwabe

Trekking – dag 5

«Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» er et ordtak som godt kan beskrive trekkingens siste dag. Ved 6-tiden spratt alle opp, og begynte den bratte stigningen opp mot selve premien av turen, nemlig Machu Picchu! Og vi kunne vel nesten ikke vært mer heldige enn vi var. Når vi kom opp mot ruinene lettet alt som var av tåke, og vi ble stående å måpe til den utrolige utsikten. Tenk at noe så majestetisk og flott befinner seg så langt og fjernt inne i dyp peruansk jungel. Det er ikke så lett å forstå. Morsomt var det også med lamaer som vandret fritt rundt på området, og tok det de ville ha av turistenes mat (eller Michelle sin banan). Med litt guidet omvisning av Oscar fikk vi litt påfyll om hva de forskjellige byggene hadde vært brukt til, og se på den utrolige byggeteknikken som inkaene hadde. Etter dette var det full bilde-bonanza, hvor det ble gjort mye rart for å få et minne for livet lagret på telefonen. Men er man først på Machu Picchu må det være lov!
Glade og fornøyde vandret vi ned fra området etter 4 timer der oppe, hvor flere uten å ha merket det hadde blitt både solbrente og kanskje drukket litt lite. Derfor var det godt med skikkelig mat når vi kom ned, og et par timer til å slappe av eller sose rundt på markedet før det var klart for turen tilbake til Cusco. En opplevelse fylt av mestringsfølelse og glede jeg tror vi sent vil glemme.

Årets dab 2018

The standard “Martepose”

     

Det å blogge med peruansk nett er derimot lettere sagt enn gjort, så flere bilder og videoer får vi ta siden. På gjensyn, gringos 🙂

Marte <3