Ingen skam og snu

20.okt-21.okt

Denne uken skulle Sør-Amerikaklassen ut på tur igjen, denne gangen bar det til Molladalen og vi skulle klatre opp den beryktede fjelltoppen,”Bladet”. Det gikk desverre ikke etter planen. Værmeldingene sa 20m/s vind og regn, men likevel hadde vi et lite håp om at værmeldingen skulle ta feil. Sammen med Sindre hadde vi med oss Halftan, som var en klatrekompis av Sindre.

12045532_917792764924201_9112602529997378434_o

Vi kjørte av sted til Molladalen, der turen begynte med en stigning over et fjell. Allerede da elevene kom ut av bussen, frøs de. Vinden pisket i ansiktet og elevene pakket seg godt inn på vei opp den første kneika. Vi søkte ly under en stein fordi det blåste så mye under lunsjen. Da vi hadde gått langs et vann, over en bekk og gjennom en steinrøys på lengde med den kinesiske mur kom vi endelig frem til noe som kunne ligne på en teltplass. Elever og lærer var både sulten og kald, så teltene stod oppe før man rakk å blunke. Kvaliteten var så som så, men det kommer vi tilbake til.
Sekkene var pakket for to dager og vi hadde nok av mat å velge mellom. Vi ble enige om å spise carbonara. Etter vi hadde spist søkte alle elevene ly i teltene og lå i soveposene for å prøve å samle litt varme. Selv om været var dårlig, holdt elevene humøret oppe og drømmen om å bestige “Bladet” var fortsatt i tankene.
Senere ble det fyrt opp bål, noe som var veldig koselig. Vi lagde kaffe og grillet marshmallows, og satt tett sammen for å holde varmen.

12182281_10153694301123630_692211080_n
Natten var lang og kald, og stormen ulte og røsket i teltene, som forsåvidt var under middels oppsatt. Takket være Sindre våknet vi med teltene i god behold. Han hadde stått opp midt på natten og festet teltene, slik at de ikke fløy av gårde. Alle våknet med bustete hår fordi teltduken hadde feiet over hodet vårt igjen,og igjen,og igjen,og igjen. På morgenen fikk elevene beskjed om at det var bare å pakke sammen utstyret og komme seg hjem. I løpet av natten hadde vinden blitt sterkere, og det var så kaldt at det å prøve å komme seg opp på noen av nabofjellene, også ville være vanskelig. Heldigvis var ikke skuffelsen så stor. Alle skjønte at det å nå “Bladet” ville være umulig, og at det ikke ville bli noe koselig å gå tur når det haglet, regnet og blåste.

12200498_10153694299133630_1253983520_n
Derfor begynte vi å pakke sakene sammen. Dette var lettere sagt enn gjort. Liggeunderlag fløy av gårde, og det var like før teltene også fløy av sted også. Hele klassen måtte samarbeide godt slik at alt ble med, uten at det blåste vekk. Vinden ble sterkere og sterkere jo nærmere minibussen vi kom. Den var så sterk at vi måtte holde oss fast til bakken for å ikke blåse av sted. Enkelte ble kastet av gårde når de sterke vindkastene kom.Vi brukte ganske så lang tid på å komme oss ned til minibussen. Likevel var det en helt rå opplevelse, og vi fikk kjenne på hva et virkelig uvær kan føre til. Gleden var stor da vi endelig kom fram til parkeringsplassen. Sultne, våte og kalde hoppet vi i bussen og kjørte tilbake der varm middag og en god varm dusj ventet oss. Erfaringer vi fikk av denne turen var at det er ingen skam å snu og at naturkreftene kan være nok så sterke. Dessuten lærte vi hvor viktig det er å være nøye med å sette opp telt. De kan faktisk blåse av sted. Samholdet til klassen kom tydelig fram, og alle delte mat og klær for å hjelpe hverandre. Dette viser at vi kan klare oss på tur uansett vær og at det skal mer til for å ta knekken på denne klassen.

Takk for turen!12015021_917792851590859_7234094555836503873_o
Håvard & Vera