Siste trekkingetappe – Machu Picchu

Vel nede ved Sun Gate, det hellige stedet hvor sola strømmer gjennom et uthugget hull i fjellet, gledet vi oss alle sammen til å se den fine utsikten ned til Machu Picchu. Dessverre for oss lå tåkelaget tjukt over og under hodene våre, og vi så derfor ingenting anna enn vrælende argentinere og andre turister som oss.

Her skulle vi ha rasteplass i noen minutter, til å få i oss litt frukt og snacks før trekkingen fortsatte. Ovenfor oss satt det altså noen folkekjære argentinere, som sang for full hals. Eirik ble nok litt pinlig berørt, spesielt da Ingrid dro frem panfløyta og foreslo Norges nasjonalsang som svar til argentinerne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Argentinsk vræling i og rundt Sun Gate.

Til slutt innså vi at tåken ikke kom til å lette på en stund, og vi valgte derfor å fortsette ferden videre ned mot dagens mål: Machu Picchu. Etter ca. en time til i nedoverbakke kunne vi begynne å se steinmurer. Plutselig ropte Trygve: «Se, en lama!», som Eirik så klart måtte ta en selfie med.

14300_10155146580440287_3151219522204918893_n
Lærern i samme tåkehavet, og med nøyaktig samme lama (!) som ved ankomst 1 år tidligere..

 

Da vi ankom Machu Picchu var det fremdeles tåkete. Vi fulgte guiden vår ned til inngangen for å avlevere sekker og annet mikkmakk, fikk oss en matbit til – og etter et kjapt dobesøk, som ikke var det tradisjonelle hullet i bakken uten klosett – gikk vi mot inngangen og opp igjen til firkantfolkets kreasjoner.

DSC_0029

Vi fikk en guidet tur med superman Orlando, som viste og forklarte oss mange av byggverkene og byggteknikkene som Inkaene brukte. Han forklarte blant annet at Inkaene mestret kunsten av kompass og langtidsværmeldinger ved hjelp av sola, (Inkariket var uten kjennskap til jordrotasjon og hadde derfor ikke inndeling i andre tidsenheter enn regntid og tørketid). Hvordan Inkaene kunne dele enorme kampestein i mindre biter med milimeterpresisjon som fortsatt i dag er umulig å kopiere, UTEN bruk av metallverktøy (Inkaene kjente ikke til utvinning av andre metaller enn gull, sølv og messing), og ikke minst forklare at hele undergrunnen under Machu Picchu er bygd med en ufattelig presisjon og byggeteknikk, ved at alle de synlige bygningene står på et fundament av like nøyaktig tilhogde steiner, for å gjøre hele området mer stabilt for jordskjelv og jorderosjon i regntider.

 

Stein i firkantform, til stor glede for norske folkehøgskoleelever.
Stein i firkantform, til stor glede for norske folkehøgskoleelever.

Etter den guida turen fikk vi fri til å se oss rundt der vi ville.

Klassisk gruppefotos i Machu Picchu.
Klassisk gruppefotos i Machu Picchu.

 

Så da løp vi selvfølgelig rundt som tullinger, og hissa på oss dorske vakter og fete, blåhåra amerikanske kjerringer, for å få tatt det obligatoriske turistbildet med byen i bakgrunnen.

Frk. Kanstad poser det obligatoriske turistbildet i Machu Picchu.
Frk. Kanstad poser det obligatoriske turistbildet i Machu Picchu.

Da vi tilslutt sa oss fornøyde med dagens narsisistiske innsats, tok noen av oss turen lengre opp for å se på den verdenskjente inkabroen, som er en av opprinnelig 8 Inkastier som leder til Machu Picchu. For å komme så langt måtte vi signere oss inn i protokollen som holder oversikten for ulykker og selvmord fra den svært utsatte broen, som står midt i en loddrett storvegg.

Frk. Aasen skuer utover storveggen hvor inkastien og Inka Bridge går midt igjennom.
Frk. Aasen skuer utover storveggen hvor inkastien og Inka Bridge går midt igjennom.

Etter å ha sett Inka Bridge gikk vi ned igjen til hovedinngangen, og videre derfra ned til byen Aguas Calientes. Noen elever er friske og raske og traska ned, mens andre heiv seg på bussen. Malene hadde ikke en hyggelig busstur. Hun mente bussen kjørte alt for nærmere kanten, i tillegg til at andre busser kjørte forbi oss på en veg det kun var plass til en liten trillebår på. I Aguas dytta vi i oss lunsj, og velta oss rundt i nettoen, massert av deilige små Inkabarnehender. Etter tre timers kontinuerlig knaing og knasking, tok vi først tog og deretter buss for å komme oss tilbake til Cusco, hvor vi tippa inn i hostellet kl2345 om kvelden, nesten et døgn etter at vi stod opp.

16 sovende børn på veg fra Machu Picchu til Cusco.
16 sovende børn på veg fra Machu Picchu til Cusco.