Cuzco

Cuzco

Vi kom fra Amazonas til Cusco den 9 januar, seint på kvelden etter en nok en 18 timer lang reise, så mange gikk rett og la seg. Andre valgt å lese litt mer i utvalgte diktsamlinger fra Inger Hagerups forfatterskap, fra epoken før hun mistet kontrollen over underlivet sitt:

 

Bokormene fra Ryfylke dypt inne i Inger Hagerup.
Bokormene fra Ryfylke dypt inne i Inger Hagerup.
Cuzco Plaza
Cuzco Plaza

Tidlig den 10. januar stod klesvask og frokost på agendaen. Klassen reiste på en restaurant som serverte vegetarmat over all forventning. Appelsinjuicen var den beste vi noen gang hadde smakt. Fornøyde reiste vi tilbake til hostelet og slappet av, før lærer Eirik gav oss et lynkurs i diverse tabeletter som kunne hjelpe oss om vi følte oss dårlige, eller skulle bli syke. Først og fremst kull, antispy og antibiotikatabeletter. De skulle komme spesielt godt med seinere, da vi lå i en busk og det rant fra begge ender på Inkatrail 4000moh.

Strålende "veggissandwich"
Strålende “veggissandwich”
Steinkirke i Cuzco
Steinkirke i Cuzco

Etter lynkurset fra Eirik dro vi til San Pedro-markedet. Her fikk vi blant annet kjøpt ullgensere med inkamønstere, macheter, inkainspirerte saker og anna juggel som turister biter på. Alle jentene handla også hver sin Inka Trekkingcaps, i alle regnbuens farger.

Jentene og deres capser.
Jentene og deres capser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På markedet var det også frukt og kjøtt av alle slag. For eksempel flådde oksehoder, grisehjerter, oksepung, tarmer og hjerner av ukjent opphav.

Spennende ferskvare
Spennende ferskvare.
10928570_10152588467950382_1816905959_n
BJ og en glad gris.

 

Etter å ha tråla markedet rundt søndags formiddag, dro hele klassen på ettermiddagen til et kokamuseumet i sentrum av gamlebyen. Vi fikk en kjapp innføring i kokabladenes historie, fra en ivrig museumsguide med noe krøkkete engelsk.

Uansett: kokablader er en viktig del av kulturen i Andesfjellene, og salg av kokablader er lovlig i Peru, Bolivia, Ecuador og Colombia, til alle andre formål enn koakainframstilling. Kokablader har en oppkvikkende effekt, og inneholder mange ekstrakter som viser seg å ha helsebringende effekter for mennesker. Likevel er kokablader ansett for å være et narkotikum i alle andre land enn disse 4, til tross for at det per 1 gram kokain, må plukkes 30 kg kokablader, og tross at virkestoffet i kokablader er 0,00001% av virkestoffet i 1 gram reint kokain.

Framstillinga av kokain er ingen stor hemmelighet, her er oppskriften!
Framstillinga av kokain er ingen stor hemmelighet, her er oppskriften!

 

Vi gikk rundt og leste informasjonen som stod på veggene dekortert med spennende arkeologiske funn, knyttet til kokabladene historiske og rituelle funksjon for adelen i Inkariket. En funksjon som i nyere tid er overtatt av den vestlige verdens avhengighet til det kjemiske framstilte kokainet, som er både giftig og ødeleggende for mennesker, og giftig og ødeleggende for Amazonas, hvor elvene skylles fulle av bensinen og kerosenene som brukes i rensinga av kokabladene, med dødelig resultat for plante -og dyreliv:

Freddy Mercurys siste bidrag til verden, skrevet kort tid før han strøk med av AIDS i 1991.
Freddy Mercurys siste bidrag til verden, om sin avhengighet til kokain, skrevet kort tid før han strøk med av AIDS i 1991.

 

Vi spiste på en av sikkert tusen bittesmå restauranter i Cusco, hvor Frank hadde gitt oss et spesielt tilbud, der vi kunne velge fritt mellom 10 soles menyen «on the house».

Vi kunne velge mellom mange forskjellige forretter, supper og hovedretter. Dette gav store muligheter for å smake peruansk mat (som i dag er regna for å være blant verdens beste kjøkken, bedre enn det franske!). Feks. retter som inneholder aji, nøttesaus, fisk i limemarinade, koriandersupper, mørt alpakkakjøtt og en rekke andre smakfulle oppdagelser for oss nordboere.

På menyen stod også internasjonale retter som peruanerne har liten forutsetning for å å mestre på en gassplate i en knøttlitten kjøkkenkrok, som spaghetti bolognese, og som dermed var av varierende kvalitet.

Uansett valg av rett tok det typisk peruansk tid å få maten på bordet, altså omlag en time, men det var gratis og da går alt i grisen. Flertallet mente at maten smakte som øl, (ettersom elevene stort sett valgte internasjonale retter; og ingenting smaker som italienske retter lagd av tyrkere på Carl Berner, red.anm lærern), men vommene ble i det minste fylt opp.

 

Neste morgen ville vår tourguide Frank vise oss en slags seremoni som fant sted på  Plaza de Armas, sentrumsplassen i Cusco. Dette var flaggheising og folk som gikk i tog. Frank ville også ta oss med på enda et marked, enda lenger ned i byen flere ganger større. Men det virker som uansett hvor stort, eller hvor markedet ligger, så finner man det samme rare juggelet, type en haug dårlige kjeks, 17 sorter brus, ultralyst bakverk og en rekke friterte matretter . Allikevel bruker peruanerne slike markeder, spesielt de områdene som selger mat for å handle inn til livets glade dager, noe som er nokså interessant å se på for oss fra andre enden av jorda, med andre forbruksmønstre og varepreferanser.

Peruansk sermoni
Peruansk sermoni, med peruanere med fargerike nasjonaldrakter

 

Senere på dagen fikk vi mye informasjon om inkatrekingen som vi skulle på dagen etter. Dette møtet varte i en drøy halv time. Hvor vi ble kjent med guidene til turen vi skulle ut på dagen etter.

Skrevet av: Magnus Johannesen-Berg og Sofie Haslum J