Tur til Slogen

Tirsdag 21.10 til onsdag 22.10 bestemte Sør-Amerika klassen seg for å dra til det fantastiske fjellet Slogen.Vi pakket sekkene kvelden før, og var så og si klare rundt 09-tiden. Eirik ville prøve en ny vri, ved å la guttene gå med Eirik fra Myrsætra i Langesæterdalen mens jentene begynte med Ingrid fra Liasætra i Liadalen. Vi gutta hadde troa på at vi skulle komme før jentene, men vi kom utrolig nok frem til Patchellhytta helt samtidig. Her skulle vi tilbringe natten før turen bar opp på Slogen.

Jentegruppa og guttegruppa kom frem samtidig til Patchellhytta
Jentegruppa og guttegruppa kom frem samtidig til Patchellhytta. Turen tok ca. 4 timer.
Rypene klare for tur!
Rypene klare for tur! 🙂

På hytta ble det god meksikansk gryterett for sultne fjellgeiter og senere quiz i stua ledet av Malene. Det ble en tidlig kveld for alle, i og med at vi skulle opp klokken 06:00 for å ha tiden med oss på vei opp mot toppen. Alt for tidlig for dagens ungdom!

Når morgenen kom, og ingen var uthvilt, kom Eirik syngene opp trappa til hemsen med den nå ødelagte sangen “Fly me too the moon”. Det var bekmørkt og pissregn utfor hytta og vi bestemte oss for å vaske ut så mye som mulig og heller vente på at det skulle bli lysere. Rundt 09-tiden var sekken ferdigpakket og alle påkledd – lynklar til tur! Utfor ble vi møtt av Moder jords sinte side, og sluddet deiset oss i ansiktet, null show!

Vi gikk en liten times tid før vi tok en liten pit-stop. (Trygve, dritepause?) Her la jentene fra seg storsekkene fordi de (+ Simen) og guttene skulle bytte vei hjemover. Deretter fortsatte vi opp mot målet med mye lettere sekker og positiv innstilling.

Klassen klar for turen opp mot Slogen
Klassen klar for turen opp mot Slogen
André, Trygve, Simen og Lue-Leif med det krevende målet i bakgrunn!
André, Trygve, Simen og Lue-Leif med det krevende målet i bakgrunn!

På turen oppover var det bratt, vått og glatt terreng så vi fikk flere beskjeder av Eirik om å ikke snakke så mye og heller konsentrere oss med hvor vi satt ned foten, dette gikk helt fint (i 2 minutter, før det var tilbake til den vanlige skravlingen). Det begynte å snø mer og mer jo lenger opp vi kom, og da begynte vi smått å forstå at det å nå toppen ikke var helt innen rekkevidde. Når vi hadde kommet over begge de såkalte “kamelpuklene” var det som å gå en ekspedisjon opp mot Mount Everest. Tåken lå tykt rundt de frossne elevene og bratte stup og klipper kunne ta livet av oss med det minste feiltrinn. (neida, joda)

Patchellhytta med "kamelpuklene" og Slogen i bakgrunn
Patchellhytta med “kamelpuklene” og Slogen i bakgrunn. Klassen valgte å snu når det var rundt 90 meter til toppen.
Selv om klassen ikke nådde toppen var humøret fortsatt på topp. (Den quoten fant vi på selv)
Selv om klassen ikke nådde toppen var humøret fortsatt på topp. (Den quoten fant vi på selv)

Selv om det var en liten nedtur at vi ikke kom på toppen, handlet denne fantastiske turen mye om fjellvettregel nummer 8 – Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Etter en spennende nedstigningsetappe kom vi tilbake der vi hadde lagt fra oss sekkene. Her sa guttene farvel til Eirik og jentene (+Simen) og spaserte rolig ned til hytta for å ta siste utvask. Turen hjemover gikk fint for alle og vi var tilbake på skolen før kveldsmat.

På denne turen lærte klassen mange ulike erfaringer.

  • Det er faktisk ingen skam å snu.
  • Det kan være utfordrende å gå i snøvær.
  • Det er vanskeligere å orientere seg i tåke.
  • Mange merket at yttertøyet ikke holdt helt i kulden.
  • Det å være på tur med klassen er gøy!

Tusen takk for en superbra tur!10748593_10204900755901561_1775172019_n

– André & Simen <3