Sykling og rafting!

Etter Salkantay- trekkinga ankom vi Ollantaytambo hvor vi skulle tilbringe to dager. Den første dagen skulle brukes til å sykle, og vi ble hentet på hostellet og kjørt til en landsby hvor vi fikk tildelt sykler, hjelmer og hansker.

Været var kjempefint, og når alle hadde fått tilpasset hver sin sykkel, startet sykkelturen som gikk gjennom fantastisk natur og flotte omgivelser.

Vakre omgivelser!
Vakre omgivelser!
Vi leker en runde med "ninja" for å riste løs på stive muskler
Vi leker en runde med “ninja” for å riste løs på stive muskler

Etter noen timer var det på tide med litt energipåfyll. Nok en gang viste det seg at peruanere er vandt til å spise mindre enn oss, og en banan var ikke nok til å mette de sultne nordmennene. Vår kjære lærer så ikke noen annen løsning enn å spandere en stor maiskolbe på hver og en av oss. Etter å ha knasket i oss hver vår maiskolbe, var alle fornøyde og klare for resten av sykkelturen som gikk videre gjennom Sacred valley.

Veien fra sykkelsetet
Veien fra sykkelsetet

Grusvei og krappe svinger førte til at en del av oss fikk et nært møte med bakken, men ikke noe mer dramatisk enn skrubbsår gjorde at de fleste kom seg på sykkelsetet igjen. Etter 5 og en halv time, inkludert flere små pauser, var vi tilbake i Ollantaytambo hvor lunsjen ble servert, ikke senere enn klokken 17.30 😉

asykler

Neste dag var det rafting i Urumbamba – elva som stod for tur. Vi kjørte i 3-4 timer før vi ankom det såkalte raftingsenteret (les: primitivt kjøkken med blikktak og doer som gjorde at skogen var et bedre alternativ). Der fikk vi tildelt alt nødvendig utstyr, og vi fikk instruksjoner om hvordan selve raftinga skulle foregå.

Vi fordelte oss i tre båter og startet spente på turen nedover elva. Vi var gjennom ulike vanskelighetsgrader, og hver båt hadde hver sin guide som satt bakerst og ga oss instruksjoner om hvordan vi skulle padle. Alle storkoste seg, noen med skrekkblandet fryd, og latter og gledesrop fylte luften!

apisco
Ane Sofie, Linn, Gina og Torgeir roper “pisco” for full hals (Navnet på en peruansk alkoholholdig drikk, som vi selvfølgelig ikke har smakt på)

En av båtene valgte å tippe rundt med vilje, for å kjenne på den meget forfriskende temperaturen i det sjokoladebrune vannet. Eirik viste også sin barnslige side da han hoppet over i den andre båten og prøvde å dra med seg elevene ut i vannet. Dette endte med at Eirik, Tommy, Mats og Mathias også fikk kjenne på vannet.

Action i elva
Action i elva

Etter en stund gikk vi i land for å ha “rafting games”.Den ene leken gikk ut på at vi skulle snurre mange runder rundt og deretter gå rundt en åre som sto nede ved vannkanten. Dette førte til at flere ble ganske ustøe, og Linn fikk seg blant annet en ufrivillig tur nedover elva.

Flere fikk latterkrampe da de så Linn ble dratt nedover elva
Flere fikk latterkrampe da de så Linn ble dratt nedover elva

Tilbake ved raftingsenteret fikk vi servert lunsj, og deretter gikk veien tilbake til Cuzco for å forberede turen til Amazonas. Noe av forberedelsene gikk ut på å få vasket klær etter Salkantay- trekkinga. Det ble samlet sammen en hel haug med klær som ble levert til vaskerier rundt om i Cuzco. Det som skjedde senere på kvelden var at jentene ikke rakk å hente tilbake klærne sine før vaskeriet stengte, noe som førte til hysteri og stor katastrofestemning i hønseflokken. Det var nemlig stor mangel på rene klær, spesielt undertøy, og jentene begynte så smått å forberede seg psykisk på å leve 9 dager i jungelen med svært få truser. Heldigvis ga vi oss ikke, og etter flere timers venting og en god porsjon flaks fikk vi til slutt tilbake rent undertøy, og kunne omsider pakke og gjøre oss klare for å dra til jungelen neste dag

Gina