Salkantay-trekking

Heihei, bloggen!

Vi Sør-Amerikanere har ikke bare kommet hit til Peru for å late oss på Paracas strender eller sitte stille på luksusbusser, vi har også vist hva Norwegian vikings er laget av, ved å krysse Andesfjellene ved hjelp av apostlenes hester! Utstyret bar vi selv, med unntak av en plastsekk med innhold opp til 5 kg (sovepose og liggeunderlag) som guidene og mulldyrfølget tok seg av.Turen var på forhånd nøye planlagt i samarbeid med operatøren Andean Adventure, og guider, og fredag 17. januar startet eventyret;

Dag 1 – Soraypampa

Kl. 05.00 ble en gjeng småtrøtte Sør-Amerikanere hentet på hostellet i Cuzco i to vaner, som tok oss til Mollepata, en 3-timers kjøretur unna. Der ble vi servert deilig frokost (loff og syltetøy) og hamstret det siste av müslibarer, Cola-brus (les; Eirik stod for 50% av denne handelen), innsektsspray og regnponchoer. Deretter ble alle stuet sammen bak på et koselig, peruansk lasteplan, og vi fikk endelig oppleve Sør-Amerikansk transport, slik vi alle hadde sett den for oss. I rundt en time humpet og dumpet vi rundt på lasteplanet, imens vi beundret det frodige jungellandskapet og sugde til oss de dyrebare regntidsolstrålene.

trekking-1
Gjengen koser seg på lasteplanet

trekking-2

Da vi endelig fikk ta beina fatt, lå en 3-timers gåtur foran oss, før vi nådde turens første camp. Der ventet guidene, og resten av følget vårt, med deilig lunsj; lomo saltado (Kjøtt stekt med rødløk og tomat, med ris og chips). Dette viste seg etterhvert å bli en rett vi ble LITT vel godt kjent med, men alt smaker jo godt på tur!

Lagunen
Lagunen

Etter lunsj gikk Torgeir, Mauritz og Eirik med hovedguiden vår, Nathan, til en lagune i nærheten av campen, imens resten purket seg i teltene våre eller slikket sol på gresset.

Rindalingen vår, Anna, storkoser seg på tur!
Rindalingen vår, Anna, storkoser seg på tur!

Allerede klokken 20 stupte vi ned i soveposene våre, noe som har blitt en god trend blant de kjernesunne ungdommene. Et kjent scenario viser seg å bli; *kikker på klokken* “Åtte allerede! Nei, DA er det sengetid!”.

trekking-4

Dag 2 – Salkanay snow peak

Kl. 06.30, etter(!!) at frokosten var fortært, stod 18 elever + 1 lærer klare for turens tøffeste etappe. Vi skulle krysse Andesfjellene, og gå fra 3800 moh, gjennom fjellpasset på 4630 moh, ned til neste camp på 2900 moh. Altså en solid dose høydemetere som skulle unnagjøres!

Salkantay-fjellet til høyret
Salkantay-fjellet til høyret

I tillegg til at etappen var tøff, kjente de aller fleste av oss på høyden, og tre-fire av elevene ble ganske så dårlige, til tross for pilleknasking og cocablad-tygging. Hana og Tommy fikk ri på muldyr til toppen, imens resten av oss samarbeidet godt om bagasjebæring, slik at hele gjengen kom seg helskinnet opp, etter nesten 4 timers gange. Her var det en ganske annen temperatur som ventet oss, og regnet kom som sludd. Vi hadde derfor ikke noe mer enn en kjapp instaphoto-pause, før turen bar nedover på andre siden.

Det var lite oksygen på toppen og tungt å puste! Embret hadde med egen oksygentank i sekken.
Det var lite oksygen på toppen og tungt å puste! Embret hadde med egen oksygentank i sekken.
En fornøyd Birkegutt
En fornøyd Birkegutt

2 timer senere, ved lunsjen (som nok en gang kom 3 timer etter at gjengen kjente sulten bite i de digre norske magesekkene) nådde de fleste av oss bunnpunktet. Kalde slitne og sultne trøkket vi i oss den varme lunsjen, før Eirik satte i gang en kollektiv oppvarmingsprosess, hvor vi satt tett sammen og holdt rundt hverandre, til det var tid for å gå videre. Turen gikk nå nedover fjellet, og humøret, temperaturen og solskinnet steg omvendt proposjonalt med høydemeterene. Så bare en time senere var det en helt annen gjeng man kunne se vandrende nedover i Andesdelen av Amazonasjungelen.

trekking-8

Vi kom frem til nattens camp etter totalt 8 timers gange. Nok en gang slukte vi middagen og var i seng før kl 20, vel vitende om at vi fikk dra oss helt til kl. 06.30 i morgen! Jippi!!

Dag 3 – Nedover til varme kilder!

Etter frokost pakket vi sammen sekkene (teltene ble satt opp og pakket ned av peruanerfølget vårt), og gikk videre. Dagens etappe gikk, nesten uten unntak, nedover. Grunnet regntiden som nå herjer her i Peru, var det en del jordras over stien, men det stopper ikke fjellgeitene fra Norge!

Elevene klatrer over jordskredet
Elevene klatrer over jordskredet

Solen skinte, etappen var kort, “nei NÅ har vi det bra, dere!”, og etter “bare” 4.5 time var vi fremme, og ble kjørt det siste stykket til Santa Teresa, og hostellet(!!) vi skulle sove på. Etter en lomo saltado-lunsj på naborestaurantet, bar det avgårde til de varme kildene i nærheten, hvor slitne og såre trekking-kropper fikk plasket og veltet seg rundt i det deilige vannet. Jentene i klassen ble også fort hovedattraksjonen i bassenget blant de mannlige peruanerne, både grunnet mangel på det motsatte kjønn, og lik-bleke mennesker.

Inger og Hana tok seg en liten svingom i bassenget
Inger og Hana tok seg en liten svingom i bassenget

Dag 4 – Aguas Calientes

Linn, Torgeir, Pablo, Tommy, Inger og Hana gjør seg klare til Ziplining
Linn, Torgeir, Pablo, Tommy, Inger og Hana gjør seg klare til Ziplining

Dagen startet med at 8 av elevene dro for å zipline med én av våre guider, imens resten begynte på dagens etappe, sammen med Eirik og Nathan. Turen gikk på en jernbanelinje, langs den kraftige Urumbambaelven, og stekende sol førte til både svette rygger, solbrente neser og fornøyde elever.Da vi nesten hadde nådd frem til Aguas Calientes, valgte Mauritz, Mats, Ingrid og Vilde å gå opp på Putucusi, en fjelltopp som ligger på andre siden av Urumbambaelven i forhold til Machu Picchu.

Vi måtte klatre i stiger for å nå toppen
Vi måtte klatre i stiger for å nå toppen

1 time og 600 høydemeter senere satt vi på toppen og beundret utsikten, som blandt annet var ned på Machu Picchu-ruinene.

Vilde, Mauritz, Ingrid og Mats nyter utsikten over Machu Picchu
Vilde, Mauritz, Ingrid og Mats nyter utsikten over Machu Picchu

Resten av dagen ble brukt til å spise middag med hele klassen på Andean Adventures regning (les; lomo saltado) og nok en tidlig kveld.

Dag 5 – Machu Picchu!

Kl. 04.00 spratt vi alle opp, klare for nok en lang, og begivenhetsrik, dag. På timeplanen i dag stod trekkingens høydepunkt og mål, nemlig å besøke Machu Picchu. Og pliktoppfyllende turister som vi er, skulle vi selvfølgelig få med oss den beryktede soloppgangen over ruinene. Derfor stod vi alle 30 min senere, med hver vår fargerike regnponcho, klare for å bestige de 400 høydemeterne opp til ruinbyen innen kl. 06. Til tross for at vi ofret både blod, svette og tårer på veien opp, og ankom ruinene kl 06.10, fikk vi ikke se noen soloppgang. Årsak; tåke. Men vi Sør-Amerikanere smiler likevel, og nøt hver eneste sten og hver eneste sprekk vi ble vist under vår omvisning.

trekking-13
Machu Picchu-ruinene med Huayna Picchu bak, innhyllet i tåke

Vi hadde i tillegg betalt en liten ekstra sum (30 soles) for å få lov til å gå opp på Huayna Picchu (fjellet man ser bak alle bilder av Machu Picchu-ruinene), noe som de aller fleste ble med på. Etter en haug obligatoriske instashots og facebookprofilbilder, var vi i 14-tiden klare for å dra ned til byen igjen. Resten av dagen ble slått ihjel med peruansk massasje og en deilig burritosmiddag, før vi, sent på kvelden, satte oss på toget mot Ollantaytambo.

En fornøyd gjeng etter overstått Machu Picchu-besøk og Inkatrekking
En fornøyd gjeng etter overstått Machu Picchu-besøk og Inkatrekking

Takk til alle for en fantastisk flott tur!

Ingrid