Frie aktivitetsdager

Hei og hopp, trofaste blogglesere!

Etter et fullspekket program i nesten fire uker, var det (endelig) tid for litt egendisponert tid, i de fire siste dagene før vi vender nesen hjemover mot Norge. Aktivitetene fikk vi tid til å planlegge på skolen, de siste ukene før vi dro, og dette resulterte i flere ulike opplegg (noen litt mer spontane enn andre).

Vilde, Gina, Mauritz og Ingrid hadde programmet spikret, og søndag morgen ble vi hentet av en (over middels fin) van, som tok oss de halvannen timene det tok å kjøre til Sacred Valley (samme sted som vi var på sykkeltur en tid tilbake). Her skulle vi gjøre “Via ferrata and zip-line”. Førstnevnte innebærer at man klatrer oppover i fjellet på jerntrinn som er boltet inn i fjellveggen. Man er sikret i stålvaiere som går langs trinnene, med karabiner og klatresele, så en veldig trygg, men flott, aktivitet! Dagen startet grå og regnfull, men idet vi gikk ut av bilen, var det strålende solskinn og åpen himmel som møtte oss.

VIlde klatrer fornøyd mot toppen
VIlde klatrer fornøyd mot toppen

Etter en kjapp gjennomgang av utstyr, sikkerhet og hva som skulle skje, spente vi på oss hjelmene og satte i gang med å klatre de 400 meterne opp til toppen. Underveis tok vi oss tid til å beundre den flotte utsikten, slikke sol, og prate med de to guidene vi hadde med oss.

1795877_10153825294590111_1219260920_o
Koser oss med lunsj og flott utsikt

Etter å ha spist lunsjen vi fikk, var det tid for å komme seg ned igjen. Det var her zip-liningen kom inn i bildet, og gjennom 5 ulike zip-liner, hvor den lengste var på omtrent 500 meter, var vi nede på trygg grunn igjen.

Ingrid og Vilde zip-liner i vill fart
Ingrid og Vilde zip-liner i vill fart

 

Andre delen av våre frie aktivitetsdager hadde vi arrangert å jobbe som frivillige på et veldig anerkjent barnehjem i Cusco, Juan Pablo II. Søndag kveld ankom vi leiligheten vi skulle bo i de neste tre dagene, som forresten var over all forventning. Når fattige studenter/backpackere går fra hosteller med kaldt vann i dusjen og lite næringsrike frokoster føles en leilighet med egen stue, kjøkken, tre bad og to soverom som superluksus! Yure, mannen vi hadde hatt kontakt med på forhånd var også svært hjelpsom, og kom med frokost og lunsj til leiligheten vår alle de tre dagene vi bodde der.

Gina fikk mer enn nok kos og klem på barnehjemmet
Gina fikk mer enn nok kos og klem på barnehjemmet

Mandag morgen ble vi kjørt til barnehjemmet av Yure. Etter en prat med bestyreren (som, i likhet med alle andre på barnehjemmet, ikke snakker et kvekk engelsk), ble det bestemt at vi fire skulle plasseres i hvert vårt “hus”. Barnehjemmet var nemlig inndelt i åtte ulike leiligheter, som hver hadde en “mamma” som hadde ansvaret for syv til ni barn i mellom syv mnd og tretten år. I de ulike leilighetene hadde de eget kjøkken, to bad og 4 soverom. Etter å ha blitt plassert i hvert vårt hus, tilbrakte vi formiddagen med å skrelle poteter (Gina), passe baby (Ingrid), lese bøker på spansk (Vilde) og spille fotball (Mauritz).

Mauritz ble populær blant barna
Mauritz ble populær blant barna

“Arbeidsdagen” vår på barnehjemmet varte fra 9-12 på formiddagen og 15-17 på ettermiddagen, og slik gikk dagene. Vår oppgave var egentlig bare å leke med barna, trøste dem når de hadde vondt, kose med dem når de ville ha kos (som var ABSOLUTT hele tiden) og høre på når de bablet på uforståelig spansk.

SAMSUNG CSC

Tirsdag fikk vi også med oss en avslutningsfest for 3 frivillige ungdommer som hadde jobbet der i fire måneder, da alle de åtte “familiene” bidrog med hvert sitt innslag.

"Ingrid sitt" hus bidrog med dans i flotte kjoler
“Ingrid sitt” hus bidrog med dans i flotte kjoler

Vi rakk også en tur innom San Pedro-markedet i lunsjpausen vår på tirsdag. Der ble det kjøpt både poncho, gensere, macheter (som vi faktisk fikk med oss hjem!), inka-luer og sokker, og andre (ubrukelige?) duppeditter. Et par bedre middager fikk vi også i oss, noe som var mer gjennomførbart når vi bare var en liten gruppe på fire.

Hoppetauet vi kjøpte på markedet ble en kjempesuksess!
Hoppetauet vi kjøpte på markedet ble en kjempesuksess!

Til tross for at vi bare fikk tre korte dager på dette barnehjemmet er vi alle utrolig glade for å ha vært der. Det gir mye å se hvor glade og energirike barn kan være, til tross for omstendighetene. Vi har alle fire også fått kos, klemmer og snørrete kyss nok for lang tid fremover, og med mange fine minner i bagasjen satt vi oss på bussen for den 22 timers lange bussturen tilbake til Lima, før turen går videre til Norge.

Ingrid