Frie aktivitetsdager

Heisann!

Da var det duket for enda et blogginlegg her fra Sør-Amerikas nydelige fortelling om året på folkehøyskole! Denne gang skal vi skrive litt om hva Kathrine, Anna, Eldrid og Ane Sofie fant på fra 02.02-06.02. God lesning!

Vi våknet Søndags morgen og var klare for søndagsmarked i Pisac, en liten landsby utenfor Cuzco. Så etter Bembos og Star Bucks hoppet 7 shoppingklare jenter inn i en minibuss og ble kjørt de 20 minuttene til markedet.

DSC_0564
Hana og Inger i markedets mange smågater

Vi fikk med oss både jakker, “alpakka”gensere, sokker, luer og macheter mm.

Resten av dagen ble brukt på avslapning, spising og vasking av skittentøy, for vi skulle nemlig allerede neste dag dra på nye eventyr for å se de verdensberømte urosøyene på Titicaca og kjenne på kroppen hvordan det er å bo ute på øyene midt på verdens høystliggende navigerbare innsjø.

Neste dag sjekket vi da ut av, og sa hadet til hotellet vi hadde brukt som hovedbase nesten hele turen og det ble noen vemodige blikk inn på rommet etter dobbel og trippelsjekking under senger om vi hadde glemt noe.

Vel ombord på turistbussen vi skulle ta til Puno og Titicaca var alle fire jentene klare for å få seg en liten blund, men dette synes tydeligvis ikke guiden vår noen ting om og hold oss våkne med entusiastisk prat om Cuzco, Titicaca og områdene rundt. Men litt søvn ble det innimellom de fem turiststoppene vi hadde underveis på den 9 timer lange turen

Første stopp var ved Perus svar på det sikstinske kapell (det var beklageligvis ikke lov til å ta bilder inni kirken, men fint var det!)

B
Kathrine og Ane Sofie utenfor “det sikstinske kapell”

Andre stopp var ved tempelet tildelt Viracocha en hovedgud til både Inkaene og sivilisasjonene før.

C
Ruinene av tempelet, meir stæn!

Tredje stopp, lunsj, underholdning(ikke like godt motatt av alle) og klapping av små alpakkaer og Llamaer.

G
Anna, Melissa og ei lita jente vi ikke helt fikk navnet til

Fjerde stopp og det høyeste punktet på bussturen, herfra bestemmer millimeterene om vannet renner ned atlanteren eller ender opp i Stillehavet.

Femte stopp var i en by med lange kjeramikk og stenhoggingstradisjoner, vi så både stener som forestilte fisk og mennesker og lærte om de lykkebringende oksene Peruanere plasserer på takene sine.

J
Lykkebringende okser (Kathrine kjøpte seg to, du måtte vist kjøpe dem i par for at de skulle funke)

Endelig framme i Puno ble vi kjørt til det dessidert fineste hotellet vi har hatt hele turen og flere av oss gledet oss allerede til å se hvordan frokosten kom til å bli neste dag (loff og syltetøy eller ordentlig brød og pålegg??). Vi dro ut og spiste pizza og brukte resten av kvelden på ompakking for de neste dagene vi skulle tilbringe ute på Titicaca og hos de lokale.

Morgenen etterpå spiste vi frokost som gledelig nok besto av rundstykker, ost, skinke, nypresset juice og frukt og det ble ivrig laget nistepakker som skulle nytes senere på dagen. Vi ble plukket opp av guiden vår som tok oss med til båten som videre skulle ta oss fra øy til øy.

Første stopp på den solfylte båtturen, var ved urosøynene 30 min ut på innsjøen, her lærte vi om øyene og ble kledd opp i tradisjonelle kjoler og hatter, vi følte halvveis vi måtte kjøpe noe av dem, litt fornøyde må de ha blitt fordi de sang for oss og vi var så hyggelige og sang for dem også!

M
Lokal dame i full gang med skuespill om handel i området
P
Oppkledde og fargerike i nydelige lokale drakter

Vi fikk anledning til å nyte sola de neste tre timene da vi skulle bli tatt med til Amantani der vi skulle overnatte. Så på tross av regntid ble flere av oss solbrente de neste dagene under den sterke andiske sol.

Vel framme på idylliske Amantani fikk vi lunsj av familien vi skulle bo hos som besto av smeltet ost, poteter, ris og grønnsaker (godt dynket i salsa), men kjedelig og spesielt som det hørstes ut var det faktisk overraskende velsmakende, som resten av måltidene på øyene viste seg å bli.

Så etter enda noen timer med avslapning ble vi tatt med opp på det høyeste punktet på øya og pachamama sitt tempel for å se solnedgangen over Titicaca sammen med de andre turistene som hadde liknende opplegg på øya, nok en opplevelse for livet på vår 5 uker lange reise.

P11
Solnedgangen over innsjøen og flotte oss

Senere på kvelden ble vi igjen kledd opp i lokale antrekk for å dra på ‘bygdefest’ der vi skulle danse med de andre turistene som viste seg å være både morsomt å underholdene, kanskje hadde mengden alkohol i blodet til de andre turistene noe med saken å gjøre, men stemninga sto i taket og vi gikk slitne og glade i seng noen timer senere.

P1090196
Alle fire igjen oppkledd i lokale antrekk

5 februar og tid for å besøke Taquile, nok en nydelig dag med idylliske omgivelser og godt selskap. Vi gikk i land og fikk en god høydetreningstur oppover øya og inn til “sentrum” og videre til restauranten hvor vi fikk en lekson om tradisjonene på øya og en deilig ørretmiddag. Her brukte vi noen timer bare på å suge inn den nydelige utsikten og lansbygdlydene før vi ruslet rolig ned til båten en siste gang for å dra tilbake til Puno.

P1090197
Familien vi sov hos på Amantani
P1090216
Utsikten fra restauranten vi hadde lunsj

Slitne og storfornøyde jenter kom på ettermiddagen etter en tre og en halvtimers båttur fra øyene tilbake til hotellet i Puno, nå var det bare kvelden og morgenen igjen og pizzarestaurant ble neste punkt på skjema. Senere på kvelden åpnet himmelen seg og da vi nøt dessert braket det løs og det tordnet og lynte resten av kvelden og utover natta, men vel vitne om at vi skulle tilbake til Lima med flyet dagen etter sov vi alle godt uansett.

P1090235
Siste bilde på Taquile før båtturen tilbake til Puno

6. februar ble vi plukket opp på hotellet og kjørt den lille timen det tok å komme til flyplassen i Julianca hvor vi fikk sjekket inn både mennesker og bagasje og nok en gang ble vi underholdt av lokale band (igjen ikke så godt mottatt av alle). Etter litt selvfølgelige sør-amerikanske forsinkelser satt vi oss på flyet til Lima og strandlivet en dag til, før vi med både lettelse og skuffelse 7 februar skulle rette nesa hjemover til norden og kulden.

Takk for en utrolig fin tur!

Eldrid, Anna, Kathrine og Ane Sofie