Ica – Cuzco

Etter fantastiske dager i Paracas satte vi oss på bussen med kurs mot Cuzco – Den gamle Incahovedstaden. Bussturen, på hele 19 timer, startet med et 6timers stopp i Ica. Dette utnyttet vi til det fulle og dro ut i ørkenen for å prøve sandboarding og ørkenrafting. Det ble mye knall og fall og sand overalt.

Ingrid kjører sandboard
Ingrid kjører sandboard

Mange fikk kjenne på adrenalinfølelsen når disse ørkenbilene suste over sanddynene og ned stupbratte bakker
ørken

Kathrine fikk gjennomgå
Kathrine fikk gjennomgå

Etter mye morro og en deilig (skitten) dusj etterpå, gjorde vi oss klar til å reise over 3000 høydemeter. Selv om bussene var av høyeste klasse ble 19 timer litt i overkant for mange, og flere i klassen måtte opp for å ta armhevinger, tømme tarmen eller smøre seg med salve i svette og støle romper. Heldigvis ble vi mot slutten av turen vitne til det første synet av Andesfjellene og mange ble sittende å måpe ut av vinduene. For dette var virkelig noe som kunne vært tatt rett ut fra Avatar.

På vei opp mot Cuzco
På vei opp mot Cuzco

Etter en 23 timers kjøretur ifra byen Ica kom vi endelig frem til Cuzko hvor vi skjekket inn på hostellet Punuy Wasi, og Eirik (diktatoren) ville at vi så fort som skulle finne fram til “inkagrill” (Byens beste restaurant i følge han).

Dagen etter ble vi møtt med enda er peruansk kostmåltid bestående av hvite brød og syltetøy. Etter at vi hadde fått i oss denne ”helsekosten” ble vi guidet igjennom Cuzcos gater og kirker, inni en av kirkene var det noen ruiner ifra inka tiden som visstnok var veldig hellige, og vi kunne se dette på de fine steine som var slipt og behandlet på en veldig fin måte.

Da vi omsider var ferdige, tok vi en buss opp til en del Inka ruiner oppe i åssiden. Vi ble fortalt mye om inkaenes forståelse for jordbruk og dyrking, og hvordan det er i dagens peru. Her var vi også vitne til to veldig sexlystne alpakkaer som ble til turens høydepunkt, spesielt da det gikk over til den gående alpakka posisjonen.(som gikk ut på å ha to bein på partnerens rygg, og samtidig ta noen saftige spensthopp etter partneren som går rundt på sletta).
DSC_0298

Klassen foran Cuzco
Klassen foran Cuzco

Vi måtte jo selvfølgelig be værgudene om godt vær, så derfor besøkte vi vanntempelet hvor Tommy og Mathias ville kjøpe en alpakka unge som de kunne bruke til et pakkdyr.(eller kanskje en ofring til gudene…)

Etter hvert som vi hadde fått mer interresse for alpakkaene, bestemte vi oss for å gå til en tekstilfabrikk der de lagde ponchoer, luer, gensere og votter osv. Her fikk vi kjenne forskjellen på syntetisk og ekte alpakkaull, og vi fikk også tilbud om å kjøpe klær der, et tilbud mange benyttet seg av.

På kvelden fikk vi informasjon om “Inkatrekkingen”. Følg med videre!

Mauritz og Mats

Paracas

Dag 1
Etter en natt på hostellet var alle klare til å starte med kitsurfingen! Vi ble delt opp i to grupper. Mens den ene gruppen kitet, slappet den andre gruppen av, enten på stranden eller med en deilig lunsj på Hiltonhotellet som lå på stranden like ved kiteplassen. Før vi kunne starte med kitingen måtte vi vente på at vinden blåste riktig, så det ble en del venting på stranden. Men det tok vi med knakende ro. Den første dagen øvde vi bare på å kontrollere kiten på land. De som klarte seg bra prøvde seg også på å ta noen hopp, med fart fra kiten. Vi avsluttet dagen med en deilig middag på resturanten til han som drev Perukite.

Gina i aksjon på stranda med en av instruktørene
Gina i aksjon på stranda med en av instruktørene
Sola skinner på Sør-Amerika elvene fra Ørsta
Sola skinner på Sør-Amerika elvene fra Ørsta
Gladlaksen Mats trives i Peru
Gladlaksen Mats trives i Peru

Dag 2
Denne dagen var det usikkert om vi fikk kitet pga. en mulig sandstorm, men værgudene ombestemte seg. Så den ene gruppen rakk å kite den dagen, mens den andre gruppen seilte med katamaranseilbåt.

Dag 3
Dagen startet tidlig, for vi fikk nemlig muligheten til å paraglide før vinden ville være riktig for kitingen. Vi ble kjørt ut i ørkenen som var en del av Paracas nasjonalpark. Kjøreturen opp etter sanddynene til dit vi skulle hoppe fra var nesten like stort kick som selve paraglidingen! Etter alle som turte hadde hoppet, dro vi til stranden der den ene gruppen kitet og den andre gruppen seilte.

Paragliding var tøft!
Paragliding var tøft!
Solbrune jenter koser seg i ørkenen før de skal kaste seg ut i paragliding
Solbrune jenter koser seg i ørkenen før de skal kaste seg ut i paragliding

 

Dag 4
Vi startet dagen med en båttur til Islas Ballestas, som er et naturreservat der vi fikk se et stort mangfold av fugler, sjøløver og seler. All fugledriten bidro med en deilig duft av ammonaikk. Etter en del mislykkede forsøk på å kommunisere med sjøvøvene bar det tilbake for å forsette med den siste dagen med kiting. Denne dagen kitet begge gruppene og de fleste klarte å holde seg stående på brettet en liten stund i løpet av dagen. Alle var enige om at kiting var vanskelig, men veldig gøy!

Anna og Ane Sofie har kjøpt matchende solhatter og koser seg på tur til Islas Ballestas!
Anna og Ane Sofie har kjøpt matchende solhatter og koser seg på tur til Islas Ballestas!
Embret, Fredrik, Torgeir, Anna, Gina, Tommy, Kathrine, Eldrid og Mats er fornøyde etter en lang dag på stranda!
Embret, Fredrik, Torgeir, Anna, Gina, Tommy, Kathrine, Eldrid og Mats er fornøyde etter en lang dag på stranda!
Linn, Ane Sofie, Hana, Kathrine, Ingrid, Mathias, Vilde og Mauritz har kost seg med kiting!
Linn, Ane Sofie, Hana, Kathrine, Ingrid, Mathias, Vilde og Mauritz har kost seg med kiting!

Vi har hatt noen flotte solfylte dager her i Paracas, og alle har rukket å bli ganske solbrente i løpet av de fire dagene. Nå går turen videre til Cusco, Inkarikets hovedstad. Det blir en lang tur, nesten 20 timer på buss..

Vi blogges!

Tommy, Inger, Hana og Kathrine

Krøplinger på tur

Hola Amigos!

Tirsdag 7. januar klokken ni hadde alle elevene i Sor-Amerika-klassen funnet hverandre paa Gardermoen. Til slutt dukket ogsaa vaar kjaere laerer, Eirik, opp, og med store sekker, trotte elever og krykker som skal gis bort i Peru(les: soerge for at vi kom foran i alle koeer) var vi klare for avreise.

Klare for avreise paa Gardermoen
Veldig klare for tur!

Turen gikk foerst til London der vi hadde vaar foerste mellomlanding. En iste-flaske i sekken til Mathias soerget nesten for at han og assistent Mauritz ikke rakk flyet videre til Miami, men etter en rask togtur og kapploep opp rulletrappene, var hele klassen igjen samlet ombord.

I Miami ble vi godt tatt i mot med lang immigrasjonskoe (den verste de hadde sett paa mange aar), og det var kjempedeilig etter 10 timer paa et fly. For foerste gang paa turen fikk endelig de tre krykkebaererne, Ingrid, Kathrine og Vilde, kroeplingfordeler. Foerst ble de kjoert med flyplassbil, for saa aa slippe helt frem i den lange immigrasjonskoeen. Krykkene foerte ogsaa til noen problemer. Siden vi egentlig ikke trengte dem, var de lette aa glemme, og eieren til et par ensomme krykker ble etterlyst paa flyet til Lima.

Til tross for en lang reise er humoeret fortsatt paa topp!
Til tross for en lang reise er humoeret fortsatt paa topp!

Vi ankom Lima rundt klokken seks paa morgenen, den 8. januar. Busssjaafoeren plukket oss opp paa flyplassen og kjoerte oss til det vi trodde var hostellet vaart. Etter en god stund med venting fant vi ut at vi hadde kommet til feil hostell, og maatte lesse opp bagasjen i bussen igjen og kjoere det lille stykket til hostellet vi skulle bo paa. Vi spiste frokost og var klare for guidet tur rundt i hovedstaden. Imens vi proevde aa faa med oss alle turistattraksjonene Lima hadde aa by paa, ble vi selv en populaer attraksjon for de lokale peruanerne. Turen gikk gjennom nydelige parker og torg, innom katolske kirker og katakomber, foer vi endte opp paa en peruansk bar, ikke med en pisco sour som guiden insisterte paa, men hver vaar kalde Inka Kola fra glassflaske (veldig viktig).

Fine blomster
Fine blomster

 

Noen som ikke har skjoent at glassflaske er tingen
Noen som ikke har skjoent at glassflaske er tingen

Tilbake igjen paa hotellet bestilte noen seg mat, mens andre dro paa nye eventyr i Limas farefulle gater. Hostellet hadde ogsaa en takterrasse som ble brukt til soling av vinterbleke vikinger. Temperaturen har vaert helt fantastisk og mange ble solbrente allerede foerste dagen. Naar det gikk mot kveld var det tid for felles middag paa en finere restaurant. Her fikk vi proevd oss paa peruanske mattradisjoner, blant annet cuy, marsvin, og alpakka-biff.

Birk, Mathias og Mats klare for middag
Birk, Mathias og Mats klare for middag

Torsdagen kom og foer avreise fra Lima dro en gjeng paa joggetur til stranden for aa bade, mens resten noet en lengre frokost. Vi toemte ogsaa Limas minibanker for kontanter som vi maatte ha med oss videre til “primitive” Paracas.

Deilig med et forfriskende bad i varme Lima
Deilig med et forfriskende bad i varme Lima

Vi dro til busstasjonen og rettet kursen mot neste destinasjon. Etter 4 timer i luksusbuss ankom vi “oerkenbyen” Parakas, og vi er klare for 5 dager med kiting, sol og sand mellom taerne.

Hasta luego!

Besos y abrazos de Ane Sofie y Vilde

Nedtelling til jul!

Hei bloggen!

Nå er det virkelig på tide med en oppdatering om hva som skjer her på MAURE folkehøgskule. De siste ukene har mange timer gått til planlegging av årets store høydepunkt, PERUTUREN. Turen nærmer seg med stormskritt og planen begynner å bli spikret. I forhold til pakkingen er jentene bekymret over den någet så korte pakkelisten til Eirik(les: to t-skjorte til 5 uker…).

Julestemningen er det ingenting å si på her på skolen. Pepperkakebaking og juleverksted har stått på programmet og juletreet er pyntet både i matsalen og i pæsstuggu. Vi følger også ivrig med på årets julekalender, Jul i Svingen, som blir vist hver eneste kveld. Med jula følger også snøen som vi fikk en glede av i noen få dager. Disse dagene ble utnyttet til det ytterste av de ivrigste elevene som var ute og fikk testet de nye skiene sine. Tror alle gleder seg enda mer til at skisesongen virkelig setter i gang, nå som vi har fått en liten smakebit av hva vinteren på Sunnmøre har å tilby.

Nystekte pepperkaker som falt godt i smak
Pepperkakebaking
la foto 1
Skitur opp Skålavegen

Vi har også hatt skredlære og opplæring i vedlikehold av ski, samt en liten leksjon i hvordan vi skal kle oss i vinterfjellet. For å komme oss i form til topptursesongen har vi hatt mye og variert trening i gymsalen. Vi har vært innom hinderløype, ballspill, styrketrening, pilates, og sist men ikke minst har vi fått en innføring i breakdance med Mauritz, noe som bød på uvante utfordringer for de fleste.

Så nå er det bare å bare å finne fram ballkjolen, stryke skjorta og knyte slips, for på lørdag er det tid for juleball!

God jul og nisseklem fra Ane-Sofie, Gina, Vilde og Anna.

Idrettsuke

Håla mis amigas!

Da har de to kuleste personene i hele den vide verden fått i oppgave å skrive innlegg på el bloggo om hva den superkule klassen har gjort hele den superkule uken som var. Adventura klassene på Møre fhs har i denne uken hatt idrettsuke og Eirik og Tor-Erik har hatt elevkveld med tevling i flere gjeve konkurranser blant annet; rosinspytting, mariekjeksspising, ninja med mer.

Vi starter på begynnelsen: Christian hadde denne lørdagen et enestående seminar om helse, styrketrening, en god intro til uken som skulle komme. Han garanterte oss også at vi skulle få gå fra seminaret gladere enn da vi kom. Lystige på livet og litt nysgjerrige på lykkemetode holdt vi overaskende nok ut fire timer med prat + gira på trening, å komme i bedre form og rørt over lapper med fine ord fra klassekamerater.

Senere på kvelden var det de superkule adventuralærerene som vartet opp med peetabrød og tacokjøtt. Under elevkvelden denne gangen ble elevene delt inn i grupper som skulle tevle i nevnte konkurranser (rosinspytting, spagettikasting, ninja, støvelspark osv). Kvelden ble avsluttet med film. Noen modige sjeler bestemte seg også for å sove ute i gapahuken (der halvparten av de rundt tjue elevene måtte innse at det var mindre plass enn først antatt og måtte rette nesen ned og hjemover kl fem på natten).

994978_10151728084046496_151285433_n
– Aking hjem fra gapahuken, ingen dårlig start på dagen

Mandagen som fulgte ble vi møtt med mer treningsteori, der vi denne gangen lærte om maks oksygeninntak (lungene våre er kvister som skal gro til trær), og hvordan måle hvilepuls og makspuls. Vi skulle deretter gå/løpe i regnet (med et smil om munnen selvfølgelig) for å finne våre mange pulser.

De to neste dagene skulle vi ha spinning med instruktører som hadde energi av utenomjordiske proporsjoner, etterfulgt av styrketrening beregnet på å drepe siste rester av energi, og vi kan nå ikke glemme de gøye aktivitetene på fotballbanen i hagl og regn.

Poenget med idrettsuken var å utfordre seg selv, både fysisk og mentalt. Elevene ble mer bevist på egen hvilepuls og maxpuls, egen fysisk form og viljestyrke. Programmet var slik at klassene ble delt i to, og på tirsdag dro den ene gruppen til Volda på treningsstudio (utenomjordisk spinning og styrkeinstruktør), mens den andre gruppen var ute i finværet (les: pøsregn, vind og hagel. Ordentlig Sunnmørs finvær) og gjorde diverse aktiviteter som frisbeespill og fotball.

Hvordan man kan skrike så høyt og allikevel ha energi til å «legge litt til på» under spinningen er noe som forvirrer oss to som skriver dette innlegget. Mens svetten rant i spinningsrommet kunne vi bare misunne de stakkars sjelene som var ute i finværet med fine snaps av tomatrøde ansikter.

Da var det tid for frihelg og diverse kake og konsertkos.

Snegges!

Hanus(Hana) og Anus Sofius(Ane Sofie McElg)

Dollsteinhola

Tirsdag 5. November var det tid for årets første telttur med klassen. Turen skulle gå til Sandsøya, der vi både skulle telte og gå på grottevandring. Vi kjørte ut til Sandsøya på tirsdag og gikk ca. 3 km for å komme til grotta. Da var det bare å ta motet til seg og gå innover. Vi delte oss i to puljer.

1000259_10151688466786160_724790520_n
Ned til hula

Lærer Christian hadde informert oss godt om at det var mye saueskit i første del av grotta, vi måtte derfor ha med ekstra tøy til turen inn i grotta. Alle fikk klar beskjed om å ha med hver sin ”Dollsteinpose”. Støvler og annet lett vaskelig tøy måtte medbringes.
Støvlene kom godt med, vi bokstavligtalt vasset i sauedrit de første 10 meterne. Da første pulje kom ut igjen var de ikke like pene og rene som da de gikk inn.

1395351_10151696778391496_1807305340_n
Ane Sofie, Birk og Ingrid glade og fornøyde etter hulebesøk

Innover i hula var det utstyrt med tau, på steder vi måtte fire oss ned eller klatre opp. Det var ulike hindringer inne i hula, en del steder var trange og man måtte krype og klatre. Litt ekstra sideflesk var ikke det beste i dette tilfellet. (hehe)

Klassen inne i Dolsteinhola
Klassen inne i Dolsteinhola
1395122_10151696778591496_930235279_n
Andre pulje trygt ute og godt bekledd i sauedrit

Da alle hadde kommet trygt inn og ut av hula, gikk vi tilbake til minibussen for å se om vi kunne finne en passe teltplass for natten. Det ble ikke like villmarksaktig som man kanskje hadde sett for seg da vi dro. Teltplassen ble på gresset utenfor et bedehus/samfunnshus på Sandsøya. Vi hadde værtfall en veldig bra tur og koste oss masse i Dollsteinhola og telthula.

Eldrid og Birk

Bølgebrus i skumringen utenfor hula
Bølgebrus i skumringen utenfor hula

Skorgedalen

Onsdag 30. oktober var det endelig tid for å knytte på seg fjellskoene igjen for de spreke Sør – Amerikanerne, og denne gangen var det dagstur gjennom Skorgedalen, en dal mellom Vartdal og Ørsta, som sto på planen. Vi pakket sekkene våre og ble kjørt til Vartdal hvor turen startet.

Noen av jentene godt i gang med å sikre at vi er på rett vei!
Noen av jentene godt i gang med å sikre at vi er på rett vei!

Etter å ha gått en stund var det lunsjtid, og med både stormkjøkken, pannekakerøre, matpakke og kakao i sekken skulle det ikke bli noe problem å fylle noen sultne mager. Dette var første gang klassen skulle få teste ut skolens fantastiske, nye, teflonbelagte stormkjøkken. Noe som skulle vise seg å bli mer utfordrende enn forventet. Vi delte oss inn i tre grupper med hvert vårt utstyr til å kunne lage et fortreffelig turmåltid.

Godt igang med matlaging!
Godt igang med matlaging!

En av gruppene valgte å gå for det enkleste, (og det som definitivt krevde minst oppvask): oppkoking av vann til rett – i – koppen kakao, mens de to andre gruppene satte i gang med pannekakelaging. Lite smør kombinert med halvdårlige stekepanner gjorde at pannekakene ikke ble noen stor suksess. Vi valgte derfor å lage pannekakene på vår egen måte ved å steke all røra på en gang og tilsette litt kakaopulver for smaken og fargens skyld. dfdf

Dette ble en svært spesiell matrett som fikk mange forskjellige og godt beskrivende navn; pannekakeklumper, favorittgryte, panneklumper, morkak, sjokolademorkak, pannekakepudding, kjøttpudding, feskpudding, eller som vår kjære lærer valgte å kalle det; ”noe som har kommet ut av bleia”. Noen var så skeptiske til denne matretten at de ikke engang turte å smake!

Panneklumpene falt i smak hos Anna og Ingrid!
Panneklumpene falt i smak hos Anna og Ingrid!

I enden av dalen endte opp i Ørsta hvor middagen ventet på skolen. Alle var fornøyde etter nok en fin tur i flott sunnmørsk natur. dfg

Gina og Mats

 

Kinesisk kampsport med mester An

Her prøver mester An å kile Eldrid under haka. Hun ble ikke spesielt smigret
Her prøver mester An å kile Eldrid under haka. Hun ble ikke spesielt smigret

Denne uken har vi vært så heldige å få besøk av mester An som til daglig underviser i kampsport ved Beijing Universitetet. Mester (Ikke mister men master) An har kommet helt hit til Ørsta for å lære oss ulike kinesiske kampsportteknikker. Allerede på mandag fikk hele skolen en liten smakebit av hva mester An har å by på da han hadde en demonstrasjon under morgensamlingen. Selv om han er over 60 år gammel er han I serdeles god form, man blir rett og slett imponert av denne herremannen. Vi fikk dessverre bare to økter med An, der vi fikk bryne oss på både bajiquan og bo!1393910_10151689101476003_399545904_n

Her tar Mauritz knockout på An
Her tar Mauritz knockout på An

Mester An lærte oss den kinesiske kampsporten “bo” hv or man benytter Bo-staven som er en lang stokk (man kan eventuelt benytte en vaskekost). Mester An kan naturlig nok ikke norsk, og heller ikke spesielt mye engelsk men vi var så heldige som hadde Sumin og Haibiao som tolker for oss!

Dagens rinjdaling: “D va itj så bænast e starten, for der å sverra så æn anna gjæng me hønå hæle hopen. Men d vart guste gøttj når åss først fækk taken på d!”

Dette fantastiske fine innlegget er skrevet av Anna og Torgeir, med hjelp av ass. skribent Ola Orra Høiås fra Ila

Eskimorulle

Hei bloggen!

De to siste onsdagene har vi tilbrakt i Volda Symjehall med øving på eskimorulle. Dette er en teknikk for å komme seg opp igjen når man har veltet i kajakk og ligger opp-ned i vannet. En spent klasse dro avgårde fra skolen med kajakker, årer og spruttrekk, klare for nye utfordringer.

Iført neseklype og sexy dykkebriller startet vi med å øve på hoftebevegelsen uten åre i makkerpar, før Eirik demonstrerte eskimorullen for oss. Så var det vår tur til å prøve hele rullen med åre, noe som viste seg å være veldig utfordrende for de fleste. Selv om vi hadde blitt vist bevegelsen over vann, ble man helt desorientert og det var vanskelig å forstå hvordan åren skulle beveges når man lå opp-ned i vannet under kajakken. Den første dagen var preget av mye plundring og frustrasjon, men i løpet av dagen hadde litt under halve klassen klart eskimorullen.

Dag 2 i bassenget fortsatte vi å øve på eskimorullen og noen gikk etterhvert over til å øve på høye støttetak. Denne dagen ble preget av mer mestring og glede og da vi forlot svømmehallen hadde nesten hele klassen klart rullen. Lærer Eirik var veldig imponert og fornøyd, og nå kan vi endelig kalle oss ordentlige eskimoer. Det var til min(Vilde) og Ingrids lettelse ettersom vi hadde inngått en avtale om at vi ikke skulle dra derfra før begge hadde klart det.

Når timen nærmet seg slutten kunne de som ville bli “droppet” fra tre-meteren i kajakken. Det så ganske skummelt ut, men det var mange som tok utfordringen. Imens øvde Inger på eskimorulle, men de andre jentene var mer opptatt av å se på de muskuløse guttene i stupetårnet og fulgte ikke med på Inger. Hun banket febrilsk i kajakken og begynte å se livet passere i revy der hun lå opp-ned, før Eldrid, dagens helt, reagerte lynraskt og hoppet ut i vannet for å redde henne. Selv etter to dager i bassenget er klassen utrolig nok fortsatt fulltallig.

Mange utfordret seg selv med stuping og hopping fra ulike høyder da vi fikk fritid i bassenget. Dette resulterte blant annet i litt “truseløs” stuping som forhåpentligvis ble skjult av alle boblene…

Vår flinke assistent Mauritz har laget en film fra bassenget. Enjoy!

Det har vært to flotte dager og vi har lært masse. Å gå fra så stor frustrasjon til mestringsfølelse av å endelig klare det, var helt fantastisk.

Embret og Vilde

Uke 42

Hei og hopp, fjelltopp!
Kalenderen viser uke 42, og høstferien er omsider over. Uken startet som vanlig med valgfag, og etter lunsj skulle vi ut på en fjell/treningstur med Einar. Sprek som han er, dro han oss opp Helgehornet, ett av fjellene i nærheten. Solen skinte og varmet godt på bleke folkehøgskolekropper. Da hele gjengen hadde kommet seg til topps, enkelte rødere i ansiktet enn andre, var det tid for dagens photoshoot. Dagens fotograf krevde blant annet et “hoppebilde”, og hva gjør man vel ikke for fotografen, dere?

1238319_10151640034386496_643039750_n
Ja, undertegnede (helt til venstre) er like oppegående som resten av gjengen (både på godt og vondt).

Neida, må nesten vise at vi også kan ta et seriøst bilde

1378802_10151640034956496_679282688_n

Tirsdag var vi, og Afrika-klassen, tipp-topp-tommel-opp-klare for (enda mer) orientering, denne gang på hjul. Som tidligere nevnt er vi adventura-elevene fantastisk glade i å sykle, uansett hvor, når og hvor langt. Vi får rett og slett aldri nok! Vi ble delt inn i lag på 3 og 3, og utstyrt med sykler og hjelm, kart, kompass og postenes koordinater, la vi ut på orienteringstur. De ulike postene ga ulik poengpremie, og poenget var å samle flest mulig poeng, eller å bare rett og slett gå “all in” og sykle til hver eneste krik, hver eneste topp, og ta alle postene. Besøk på postene skulle dokumenteres med bilder, og humor var sterkt ettertraktet. Løyeprofilen var skikkelig “Sunnmørsk”, hvor ned slettes ikke er like langt som opp, og oppover går det stort sett hele tiden. Men spreke elever fra “Maure folkehøgskule” gir ikke opp av den grunn! Ved lunsjtider ventet de glade linjelærerne, Eirik og Tor-Erik med bål hvor deilige ostesmørbrød eller tørre knekkebrød kunne nytes ved vannkanten.

Jeg lar “orienteringspost-bildene” til undertegnede sin gruppe stå for videre beskrivelse. Bilder sier jo, som kjent, mer enn 1000 ord.

1450920_10151681133286160_644923177_n
Stemningen er på topp etter å ha funnet første post!
996648_10151681132861160_1797098768_n
Halvveis oppe i en av de uendelig mange bakkene
Viser vår kjærlighet til Ivar Aasen og hans fantastiske nynorsk
Viser vår kjærlighet til Ivar Aasen og hans fantastiske nynorsk

Lørdag var det duket for seminar, etterfulgt av elevkveld. Helgens seminar handlet om stjernehimmelen, og vi hadde en gjesteforedragsholder som hadde med seg stjerneteltet sitt. Stjerneteltet ble satt opp i gymsalen, og skolen ble delt inn i 3 puljer, som fikk hver sin omvisning og forklaring inne i stjerneteltet. Et utrolig spennende, og ikke minst koselig, seminar!

På kvelden var det tid for animasjonsklassens piratelevkveld. Som vanlig kledde (nesten) hele skolen seg ut etter tema, og det var ihvertfall ikke kreativiteten det skulle stå på!

Vilde, Ingrid og Hana i egenkomponerte pirat-kostymer
Vilde, Ingrid og Hana i egenkomponerte pirat-kostymer

Vi ble servert deilige hamburgere, etterfulgt av en rebusliknende skattejakt som gikk NESTEN helt etter planen. Men piratene mistet ikke motet av den grunnen, for man kan ikke finne den store skatten hver gang! Deretter holdt klassen et variert show i gymsalen, med både “flytte eplene i vannbøtten ned på gulvet”-konkurranse, “gjett når glasset over hodet ditt er fylt med vann, men si stopp før det renner over”-konkurranse og “tegn det fineste sjørøverflagget til din gruppe”-konkurranse. I tillegg fikk vi servert en ukjent versjon av “Kaptein Sabeltann”-sangen, som fikk sitt særpreg ved at lydanlegg og diverse andre tekniske duppeditter fikk litt hard (les; våt) medfart under konkurransene. Alt i alt var det en artig og vellykket kveld!

1392056_10151645110411160_831263971_n

På den solfylte søndagen la noen av de mest optimistiske elevene ut på tur. I hånden bar vi på rumpeakebrett, og hadde et sterkt håp pm å få ake. Vi gikk oppover mot Vallehornet, som ligger rett ved skolen, og jammen med ble ikke ønsket vårt oppfylt, også! Det skal sies at akebakken var en god blanding av lyng og nysnø, men det hindret var ikke et hinder for vintergleden til en liten gjeng med store barn!

Fornøyde folkehøgskolebarn på vei hjem fra aketur
Fornøyde folkehøgskolebarn på vei hjem fra aketur

Ingrid