2014/2015

Alle innlegg laget av årskullet 2014/2015

Hei alle sammen!

Lenge siden det har vært noe lyd fra lamaene nå, men ikke så rart når vi nå befinner oss i lamaenes hjemland, nemlig PERU!

Morgenen 4. Januar møtte de 15 reiseklare backpackerne opp på Gardemoen, klar for nye eventyr (og ikke minst møte luringen Sebastian som ale hadde tjuvstartet Peruturen uten oss). Med store forventninger for årets studietur, satte vi oss på fly til Peru, med mellomlanding i Amsterdam. Etter litt over 14 timer på fly landet vi endelig i Perus hovedstad, Lima. Her ble vi møtt av en helt ny kultur rett utenfor bussrutene. Med 6-timers tidsforskjell var det alt kveld da vi ankom hostellet vi skulle bo på de neste to nettene, i området av Lima som heter Miraflores. Området kan nok beskrives litt som Oslo vest, med pene og ryddige gater, og bygninger som er langt over vanlig peruansk standard. Heldigvis et ganske så trygt for oss «gringos» (hvite) å bo i. Med en lang reise bak oss, og en enda lengre foran oss var det ikke stort annet å gjøre enn å hoppe til sengs og sove ut.

Dagen etter var duket av for det som etter hvert har vist seg å være standard peruansk frokost, særlig for oss backpackere. Her får vi servert et slags rundstykke (om man kan kalle det så mye som det), som for det meste består av luft, og atter luft, som kalles pan. Med enten litt smør eller syltetøy på, går det det ned. Te og kaffe er det også å få, eller varmtvann med kaffeekstrakt i det minste da. Men her skal vi ikke klage dere, for både mango, avokado og alt annen frukt vi har smakt på er 1000 ganger bedre enn hjemme i Norge.

Etter en «solid» frokost måtte vi guiden vår, Ivan, som skulle ta oss med på SURFING! (Ikke bare ekstremsport som driver med slikt nei). Miraflores ligger med panoramautsikt langs kysten, og med pålandsvind blir det supre bølger. Svært få av oss hadde prøvd det før, men med supre forhold og flinke instruktører var det null stress. Det virket som alle storkoste seg, selv om noen fikk litt kråkeboller på beina og solbrente nakker. Det spørs om Bertine ikke har en fremtid nede ved stranden i Miraflores. Surfegutta kranglet hele tiden om å få henne, og ropte «We want her» om jenta i den røde våtdrakten.

Senere på dagen var det klart for en guidet tur inn til selve gamlebyen av Lima. Her fikk vi prøve oss på lokal kollektivtransport, noe som var veldig gøy å få oppleve midt i rushtiden. Etter å ha surret rundt i Limas gater et par timer ble det middag med guiden, hvor gutta fikk ønskene sine oppfylt med «kylling elr no digg» til middag.

Neste dag kunne de som ville dra å surfe på morgenen igjen, mens andre tok seg tid til litt mer sightseeing i nærområdene. Solkrem med styrke 60-70 fikk vi også skaffet oss, da høydene vi skal befinne oss på fremover på turen gjør at vi må ta ekstra godt vare på huden. Videre samme dag var det nemlig klart for maratonbussturen vi alle hadde gruet oss noe til, nemlig den 24 timer lange bussturen fra Lima til Cusco, inkaenes hellige hovedstad. Det som derimot møtte oss var en utrolig fin buss med digge seter og ikke så alt for dårlig filmer på skjermen (eller, ikke helt Eirik’s smak da). På turen ut fra Lima fikk vi se hvor splittet klimaet i Peru er, med ørkenfylte områder så langt øyet kunne se. Timene på bussen ble fylt med alt fra podcaster, soving (lite på mage dessverre), litt nostalgi med Nintendo spilling og ellers alt mulig rart. Når vi ved 3-tiden neste dag heldigvis kunne skimte Cusco i det fjerne tror jeg at vi alle var lettet for at det er en liten stund til vi skal sitte så lenge på buss igjen.

Ettermiddagen ble brukt til å gjøre seg litt mer kjent i nærområdene av hostellet vi skulle bo på, VIP House Garden, men siden det var søndag var mye stengt. Heldigvis for oss hadde vi en ekstra dag til i Cusco før vi skulle starte vår Salkantaytrekking mot Machu Picchu, som er den litt mindre turistifiserte veien å gå enn den originale inca-trekkingen. Dette ga oss litt ekstra tid til å venne oss til høyden, da Cusco ligger på 3400 meter over havet. Den ekstra dagen ble også brukt på diverse marked, til å prute og kjøpe alt fra poncho, hårbånd, Peru-gensere og mye snacks for turen vi hadde i vente. Og spente som vi var pakket vi alle baggene og gjorde oss klare for tidenes hikingtrip.

Trekking – Dag 1

Så var dagen endelig kommet. Tirsdag 9. Januar satte vi oss på en minibuss kl 06:00 mot nye høyder. Fra Cusco kjørte vi ca i 3 timer til Soraypampa på 3900 m.o.h. På veien fikk vi derimot en hyggelig overraskelse, da vi ikke fant do på stoppestedet vårt i Mollepata på veien. Dette tok en lokal dame i egne hender, og tok oss med til sitt eget hjem. I en liten peruansk bakgård fikk vi alle gått på do, og se hvordan en vanlig peruansk familie faktisk lever. Ganske så store kontraster til hvordan vi vanligvis lever. Da vi senere ankom Soraypampa var det klart for en liten tur opp til en innsjø som lå like ved, som het Humantay Lake. Dette skulle derimot vise seg å være tøffere enn mange kanskje hadde regnet med. Med svært bratt stigning opp mot 4300 m.o.h., var det flere som merket det både i pusten og i hodet. Ikke den mildeste starten på turen kanskje, men utsikten over det knallblå vannet som ventet oss på toppen var helt klart verdt det. De fleste av oss fikk også et helt nytt møte med naturlig medisin, nemlig coca-blader for høydesyke. Og for å være ærlig folkens, det smaker dritt! Men må man, så må man kan man derimot tenke, og håpe på at litt placebo eller andre faktiske naturlige virkestoffer faktisk hjalp oss mer enn vi kanskje trodde på selv.

Da vi kom ned fra innsjøen var ikke klokken særlig mer enn 14, og vi fikk servert litt lunch før vi hadde fri resten av dagen. Med litt skiftende vær og form på alle, ble tiden brukt på å sole seg, sitte i teltene å snakke eller sove. Senere var det klart for det som ble en god gjenganger gjennom hele turen, nemlig tea-time. Dette er en liten snacktime, med alt fra te, kaffe, kakao, popcorn og kjeks. Veldig digg forrett en time eller to før skikkelig peruansk mat til middag. Både lunchene og middagene våre bestod av en suppe først, for så en haug med grønnsaker, enten med noe fancy ris eller annet liknende til og litt kjøtt. Veldig godt, og tror de aller fleste er enige i det. Videre var det klart for en tidlig kveld for å gjøre seg klar for den lengste etappen på trekninga dagen etterpå.

 

Trekking – dag 2

Onsdagen våknet vi opp til pannekaker til frokost, ved siden av de standard luftbollene våre. Stoooor lykke i hverdagen, særlig før dagens 22km lange etappe, der 600 høydemeter skulle bestiges, og 1700 skulle nedstiges etterpå. Været startet ganske så bra for oss, og med sol storkoste de aller fleste av oss seg de første timene av turen. Flere fikk derimot føle litt mer på høyden når vi hadde passert 4300 m.o.h., men uten noe klaging eller syting. Eirik hadde også med litt «norsk drogas» til oss før de siste høydemetrene skulle bestiges, nemlig god gammeldags Freia melkesjokolade. Lite som skal til for å gjøre en gjeng på tur så lykkelige. Så med litt ekstra krefter satte vi alle i vei de siste meterne opp mot Salkantaypasset, ved foten av det 6271 meter høye fjellet. «Salkantay» betyr «wild mountian», noe vi fikk merke på vei den siste biten oppover, da 3 is-/snøskred gikk av på under 30 min. Utrolig å se hvor mye krefter det er i naturen, og hvor mye respekt man skal vise.

Men så over til høydepunktet! (Bokstaveligtalt turens høyeste punkt) Ut av tåken på toppen dukket et blått skilt som kunne fortelle oss at vi var på «Abra Salkantay» (foten av fjellet), på hele 4630 meter over havet! (Litt mer ekstremt enn det meste ekstremsport har holdt på med i år.) Alle kom seg opp til toppen, og smil og glede spredde seg raskt da vi var ferdige med å klatre høydemeter for en stund på turen. Etter å ha ofret tre coca-blader til fjellene, gudene, dyra, de viktigste matkildene, var det på tide å gå nedover. Her ble vi møtt med en god del regn, noe som vi i Sør-Amerika er blitt ganske så vant til. Med et lite lunchsstop på vei ned, bevegde vi oss etterhvert inn i jungelen, hvor det både var kolibrier, et utrolig planteliv og noen lyder vi kanskje ikke helt vil vite hva var. Da vi endelig var nede på 2900 m.o.h., kom vi fram til dagens soveplass, Camp Florentino i Chaullay. Her fikk vi sove i telt under tak, noe vi var ganske så takknemlig for da regnskogen begynte å leve opp til navnet sitt utover kvelden. Med slitne kropper var det digg å få mat og raskt kunne gå i seng.

"lever livet i baris"

Søte Johanna

Trekking – dag 3

Neste dag ventet heldigvis en litt kortere etappe foran oss. Opprinnelig ville guiden vår, Oscar, at vi skulle gå langs bilveien, men Eirik fikk overtalt han til at vi fikk gå på en utrolig jungelsti på motsatt side av elven. Og fy så glad vi alle var for at dette ble utfallet! Her ventet masse kule planter, smale overganger med bratte sider ned og kule bruer. På veien passerte vi også en del små «gårder», der noen av oss blant annet spilte litt volleyball med en lokal liten jente. Veldig gøy! De 3 siste kilometerne ble vi kjørt med buss fram til lunchstedet i Collpampa, hvor det igjen var suppe etterfulgt av litt digg donkey og tilbehør. Andre tok seg en litta powernap i hengekøyene som befant seg der etterpå (kremt, Marte, kremt). Etter dette ventet en liten busstur videre til der vi skulle bo for natten, nemlig Santa Teresa. Etter bare 5 timer gange denne dagen, var det god tid til mye annet, slik at hele klassen bestemte seg for å dra til de naturlige varme kildene (hot springs) som lå like ved. Her fikk muskler slappet av i varmt og deilig vann. En fargerik papegøye fikk vi også se, noe som var veldig eksotisk til tross for at den visstnok var tam.

Trekking – dag 4

Med ganske mange kilometer i beina på få dager, startet fjerde etappe av turen heldigvis med en biltur fram til Hidroeléctica, der vi slapp å gå 3 timer langs en gjørmete bilvei. Herfra gikk stien langs jernbanespor innover i jungelen, mot turistbyen ved Machu Picchu som heter Aguas Calientes. Jeg tror jeg trygt kan si at det var flere enn bare meg som følte litt ekstra på backpacker følelsen av å vandre langs jernbaneskinnene, og se et tog passere deg i ny og ne. Litt sånn «Lady og Landstrykeren». Etter ca. 3 timers gange kom vi vel frem til Aguas Calientes, hvor sola skinte og restaurantene med én gang sloss om å få oss til sine serveringssteder. Her tok vi inn på hostellet «Salkantay», som i sammenlikning med tre dager i telt nesten ble som et luksushotell. Med mye av dagen fri fikk folk gjøre slik de selv ville, som massasje, sightseeing og mer soving. Det fleste som stod i hodet på oss før vi la oss den siste kvelden var vel at nå er vi her, og i morgen skjer det.

En liten hilsen til deg Edvard Schwabe

Trekking – dag 5

«Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» er et ordtak som godt kan beskrive trekkingens siste dag. Ved 6-tiden spratt alle opp, og begynte den bratte stigningen opp mot selve premien av turen, nemlig Machu Picchu! Og vi kunne vel nesten ikke vært mer heldige enn vi var. Når vi kom opp mot ruinene lettet alt som var av tåke, og vi ble stående å måpe til den utrolige utsikten. Tenk at noe så majestetisk og flott befinner seg så langt og fjernt inne i dyp peruansk jungel. Det er ikke så lett å forstå. Morsomt var det også med lamaer som vandret fritt rundt på området, og tok det de ville ha av turistenes mat (eller Michelle sin banan). Med litt guidet omvisning av Oscar fikk vi litt påfyll om hva de forskjellige byggene hadde vært brukt til, og se på den utrolige byggeteknikken som inkaene hadde. Etter dette var det full bilde-bonanza, hvor det ble gjort mye rart for å få et minne for livet lagret på telefonen. Men er man først på Machu Picchu må det være lov!
Glade og fornøyde vandret vi ned fra området etter 4 timer der oppe, hvor flere uten å ha merket det hadde blitt både solbrente og kanskje drukket litt lite. Derfor var det godt med skikkelig mat når vi kom ned, og et par timer til å slappe av eller sose rundt på markedet før det var klart for turen tilbake til Cusco. En opplevelse fylt av mestringsfølelse og glede jeg tror vi sent vil glemme.

Årets dab 2018

The standard "Martepose"

     

Det å blogge med peruansk nett er derimot lettere sagt enn gjort, så flere bilder og videoer får vi ta siden. På gjensyn, gringos 🙂

Marte <3

 

Det nærmer seg den store reisen vår til Peru. Denne lille uka har vi  klatret, lekt rumpeldunk og forberedt oss ytterligere på turen som kommer rett over nyttår.

som forberedelse til Peruturen løftet vi hverandre i "circle of love" i timen i dag. I toppen: Gjermund

Samtidig har vi så mye å se tilbake på. Alle opplevelsene vi har hatt sammen. Bildene som umiddelbart kan ta oss tilbake. De er eviggjort, og jeg håper at dere i fremtiden tar frem bildene og lar minnene komme som en film. Jeg vil si at vi kjenner hverandre på en annen måte enn menneskene vi har truffet tidligere i livet. Vi bor sammen, vi sover tett i telt i 30 m/s og pøseregn, vi opplever og utforsker og vi drar hverandre ut på nye eventyr.

Lidaveten

Kjerringa

Bålkos på fjellhylla og den gamle sæteren: Ytste skotet

Mer bål!

For meg har dette året vært nytt og spennende. Klassen jeg har truffet på har bydd på seg selv, vært ekte og lekne. Jeg kan ikke gjøre annet enn å takke for positiviteten og vennskapene jeg også i år har fått med dere.

Jonas og Torgeir i "Kjenndalen" i enden av Lovatnet

Johanna som klatremus på via ferrata i Loen

 

 

Sebastian som smidig snegle under eksimorulleøving

Ja for et halvår vi har hatt!

Så her er mitt lille råd til dere fra meg. Jeg håper dere sperrer opp øynene når dere kommer til Peru. Bruk alle sanser. Stopp opp og forsøk å ta bilde uten kamera med øynene deres. Skriv dagbok. Registrer hvilken nyanse grønn det er i jungelen og test all peruansk godteri.

Vi sees snart igjen på Gardermoen.

Takk for i år!

Deres assistent, Astrid

 

Vi går inn i skolens første skoleuke etter vel gjennomført åpningshelg her på sunnmøre. Fra og med fredag tuslet skolens nye elever gjennom gangene med bagger, bed- rollers, pynt, tepper og alt annet som trengs når man skal flytte hjemmefra, de aller fleste for første gang.
I år er vi 15 peruaner som skal få oppdage livet på sunnmøre og i sør- amerika. En herlig gjeng bestående av Sigurd, Bertine, Gjermund, Johanna, Jonas, Kine, Marte, Mathea, Michelle, Nora, Sebastian, Tobias, Torgeir og Vetle ( og lærer Eirik og meg selv).

Søndag stilte alle opp i turtøy i finværet og satte snuta mot Vallahornet (ca. 830 moh). Hele skolen ga en fabelaktiv innsats, og utsikten over ørsta og mot horisonten ga mersmak for mange. Heldigvis er vallahornet bare starten. I løpet av året skal vi på flere eventyr som vi vil formidle gjennom bloggen og instagram! ( følg @soramerikaklassen)

bertine og marte

Marte og Bertine på Vallahornet

Det er en spennende tid vi går inn i, og det skal bli utrolig artig å lære klassen og resten av skolen å kjenne de neste ukene. For et knall og krem år dette skal bli!
Store klemmer fra deres fan,
Assistent Astrid

Denne uka har vært en spesiell uke for oss alle, siden dette var den siste uka vår sammen her på skolen. Nå har alle elevene dratt hjem, og det er kun vi assistentene som sitter igjen på skolen. I liket med resten av året har dette vært en uke fylt med masse opplevelser, og muligens har denne vært ekstra spesiell siden det var den siste.

Uka startet på mandag med topptur til Kalvedalsegga. Dette visste vi at kom til å bli årets siste topptur. Man så godt at våren begynner å innta Sunnmøre for fullt, siden snøen ganske langt opp siden. Vi gikk ett stykke med skia på sekken før det ble snø, og her valgte noen å stoppe ved ei hytte for å nyte sola, mens resten fortsatte til toppen.

DSC_3477DSC_3503
DSC_3498

På tirsdag var det klart for årets duodøgn. Her ble to og to satt sammen i par og ble sendt ut til ulike kartreferanser. En gruppe syklet i retning Aldalen, mens en annen syklet mot Lille Eidskyrkja. Vi assistentene og Eirik sendte ut gruppene, og møtte de ved ulike check-points underveis i døgnet. Duødøgnet kan på en måte sees på som en liten "eksamen" for året som har gått, da elevene må klare seg på egenhånd, bygge gapahuk og lage mat på stormkjøkken (pga. skogbranfare kunne vi ikke fyre bål). Det virket som de aller fleste koste seg, også Astrid og Martin, selv om Astrid følte hun var på solodøgn hele ettermiddagen da Martin tok sen en god høneblund. Onsdag morgen møtte alle opp ved en gitt kartreferanse, og ble møtt av Eirik der som stilte med frokost og skolebrød. 

DSC_3525 DSC_3534 DSC_3548 Duodøgn Klassebilde

Dette ble vår aller siste tur sammen, da både torsdag og fredag gikk med til nedvask av skolen. På fredag begynte de første foreldrene å komme, og det begynte kanskje å gå litt opp for oss at vi snart var ferdige. På lørdagen hadde vi en samling med foreldrene der Eirik fortalte om året, vi pratet om Peruturen og vi avsluttet med å Perufilmen. Så var det tid til å skifte til bunad, og resten av kvelden gikk med til festmiddag, program i gymsalen og til slutt kaffe og kaker. Kvelden og natta brukte de fleste sammen, og plutselig var det søndags morgen.

18485513_1466039913440208_2215727716940501537_n18423841_1466040143440185_4251573119593591043_n

18447207_1466039906773542_7975101137742661956_n Dagen i dag har nok får de fleste inneholdt masse tårer, og det er vell bare beviset på at vi har hatt ett utrolig år. Nå vil jeg bare takke klassen for dette fantastiske året, og så håper jeg vi sees igjen! Fjorårstreffet er obligatorisk 🙂

-Mina

Hei bloggen!

Denne uken var det klart for Strandafjellet med ekstremsportklassen. Mange håpet på pudderføre og fint vær, men dessverre så værmeldingene mørke ut. Uheldigvis var det meldt mye vindt og store nedbørsmengder.

På mandagen var kun en av bakkene åpen for kjøring, så vi stod der hele dagen. Etter det, ble vi fordelt på tre hytter. Deretter var det en koselig kveld med god mat, peis og spilling som møtte oss.

På tirsdagen var trekket stengt, så vi dro på et museum i Sykkylven i stedet. Det var et natur - og møbelmuseum, der vi  fikk innblikk i alt fra møbelhistorie til dyrelivet som finnes og fantes på Sunnmøre.

Naturmuseum

IMG_7636

IMG_7634

IMG_3997

Før denne utflukten, foreslo Astrid at vi skulle skrive på matpakkene til hverandre, noe som gjorde denne morgenen veldig koselig.

IMG_4001

IMG_4005

Litt gymnastikk ble det også inne på hyttene.

På onsdagen var trekket også stengt, så vi dro ut for å ha skilek. Det var et ordentlig snøvær som gjorde at sekker og staver ble nesten nedgravd. Alle ble delt opp i forskjellige stasjoner som skulle blant annet lage orgeltramp, parallellslalåm, prepåskeskirenn, og diverse hopp. Det ble veldig vellykket og alle fikk prøvd seg på store og små hopp. I tillegg hadde Tor-Erik (ekstremsportlæreren) en quiz.

DSC_000054 (1) Tor-Erik instruerer i skileik

IMG_4018

km og karo

På kveldene var det en del som bestemte seg for å ta seg en langrennstur. Det var veldig gode løyper. Andre hadde snøballkrig.

Da vi fikk vite at trekket var stengt på torsdagen også, bestemte vi oss for å gå en topptur opp slalåmtrekket. Vi skjønte virkelig hvorfor trekket var stengt da det var en blanding av stiv kuling og liten storm. Morsomt å øve oss på ski i sterk vind også!

Astrid på toppen av skitrekket.

Klar til avmarsj

Blåst i Fursettrekket DSC_4261På fredag hadde vi valgfag, noen klatret mens andre var i gymsalen.

På lørdag var det tid for Body&Mind sitt seminar, etterfulgt av 2.etasjes elevkveld. Veldig fin dag med andre ord.

Vi snakkes!

 

Hei bloggen!

Denne uka har vært fylt med flere toppturer og nydelig vær!

Mandag startet vi dagen med forskjellige valgfag. Etter lunsj tok klassen turen til Standal, der vi hadde praktisk skredlære.  Dette gikk ut på at vi ble delt inn i små grupper, og hver gruppe gravde ned en skredsøker som neste gruppe skulle søke etter og finne.

DSC_1576Tirsdag skulle vi på topptur, nærmere bestemt Sandhornet som ligger 909 m.o.h. Det var strålende sol og alle var ved godt mot. Vi tok lunsj i solen og koste oss skikkelig. Fra toppen hadde vi en fantastisk utsikt 360 grader rundt, som inkluderte et overblikk over Ørsta. Nedoverturen var sterkt preget av et dårlig føre som medførte en del knall og fall, men alle kom seg helskinnet ned igjen. Alt i alt en super tur-og værdag!

DSC_1612

På tur oppover!

DSC_0176

Lang, lang rekke!

DSC_0111

Utsikt fra toppen og klargjøring til nedkjøring!

IMG_5912

Obligatorisk hoppebilde på toppen!

DSC_1765

Ny dag- ny topp! Onsdag gikk turen til Blæja som ligger på 1143 m.o.h. Vi startet med å kjøre bil i en times tid før vi spente på oss skia og vandra oppover i strålende sol. Mange kunne kjenne at Sandhornet-turen satt litt i beina, men likevel kom nesten alle seg på toppen. Det var en stor belønning å komme til toppen med tanke på utsikten. Likevel var det ganske kaldt på toppen, så vi vendte nesen nedover igjen ganske fort. Nedkjøringen startet med et ganske hardt føre, helt til vi kom litt lenger ned og snøen var nesten som silke. Det var veldig god stemning!

DSC_0121

På god vei oppover!

IMG_3492

Toppen!!

IMG_3490

Brage er klar for pudder!

Torsdag ble en litt roligere dag, der vi hadde oppsummeringer og vask av rom. Fredag derimot var det valgfag der de fleste fra klassen hadde valgfag topptur!

Vi ble delt inn i to grupper, på grunn av at gruppa er så stor. Den ene gruppa gikk opp mot Kvitegga og den andre gruppa gikk i Fladalen oppover mot Nordre Sætretind. Dette utviklet seg til å bli en fin dag ute, med bra føre og godt humør!

Tor-Erik Moen sitt bilete.

Utsikt over Geirangerfjorden på tur oppover mot Kvitegga!

DSC_1821

Været var ikke helt på vår side opp mot Norde-Sætretind, og vi fikk kjenne på kraftig vind- og snøvær

DSC_1824Lørdag hadde Tor-Erik et interessant seminar om Svalbard. Vi fikk blant annet vite litt om naturen, dyrelivet, studere på Svalbard og hvordan det er å bo der.
Utover kvelden ble det Mario-Kart turnering med vafler og god stemning!

Neste uke tar vi turen til Strandafjellet sammen med ekstremsport, der vi skal stå på ski og kose oss!

Snakkes!

Hei bloggen!

Vi er endelig tilbake etter vinterferien, og klare for en god skisesong som vi har gledet oss til lenge! På tirsdag hadde vi lek i gymsalen sammen med ekstremsportklassen før lunsj. Etter lunsj startet vi med forberedelser til lørdagens Peruseminar. Vi ble delt inn i ulike poster der vi skulle snakke om de forskjellige opplevelsene vi fikk i Peru.

På onsdag hadde vi skredlære i Skåla under Saudehornet sammen med ekstremsportklassen. Vi startet i musikksalen med teoretisk skredlære. Deretter tok vi på oss sekk med ski og gikk opp mot Gapahuken. Her spiste vi lunsj, før vi begynte med den praktiske skredlæren. Vi ble delt inn i grupper og fordelte oss i området. Assistentene og Eirik gravde ned hver sin skredsøker som vi skulle finne under snøen. Først fulgte vi skredsøkeren på normalt vis, deretter måtte vi gjøre det i blinde ved å følge lyden fra skredsøkeren. Dette var veldig lærerikt og nyttig.

16999094_10212386372477678_7028921210317237369_n

På vei opp mot gapahuken

Torsdagen gikk med til seminarforberedelser, og alle fant frem bilder og gjorde klar sin del av seminaret med mye informasjon og fakta.

På fredag var det valgfag hele dagen, de fleste i klassen er med på valgfaget topptur. Vi gikk med skiene på sekken opp mot Gapahuken. Med en gang det var nok snø tok vi på oss skiene. Turen skulle gå til Vallahornet, som ligger på 830 høydemeter. Det var skyfri himmel og solen skinte. Det ble en rask lunsj mens vi traverserte opp mot toppen. Da vi kom til toppen var det en fantastisk utsikt utover Ørsta og Sunnmørsalpene.17021584_10212386375157745_1008666334620270057_n17021475_10212386375437752_4492110986909741731_n16938458_10208473702107591_572177496476824544_n16938917_10212386377917814_4664317730140882183_n16999151_10208473700867560_1087265988374377895_n16996344_10208473708987763_5485664955189448946_n

 

På lørdag var det klart for Peruseminar!! Alle hadde gjort gode forberedelser, slik at seminaret ble meget vellykket. Dette var de ulike postene vi hadde:
Nr.1: Generelt om landet Peru
Nr.2: Matpost, Ceviche
Nr.3: Intensivkurs i spansk
Nr.4: Cusco og froskespillet
Nr.5: Klima og coca
Nr.6: Machu Picchu
Nr.7: Salkantaytrekking
Nr.8: Paracas

I tillegg til dette hadde Patricia og Benjamin laget en minnevideo fra Peru som vi avsluttet seminaret med. Det var gøy å kunne fortelle om vår reise, og vi håper resten av skolen syntes det var interessant og fikk lyst til å dra dit selv. På kvelden hadde animasjonsklassen elevkveld. Skolen ble delt inn i ulike poster rundt på skolen hvor vi skulle få være animasjonselever for en kveld. De serverte en japansk rett til middag, og kvelden ble avsluttet med en animasjonsfilm.

17198159_1358726610815386_381939076_n 17161101_10212550395973895_2078928367_n

-Brodin og Kolstad

Hei Bloggen!

Dette har også vært en ski-uke, men denne gangen har vi fått testet ferdighetene på Strandafjellet. Vi reiste i lag med ekstremsportklassen og bodde på 3 forskjellige hytter fra tirsdag til onsdag. Strandafjellet er et av vestlandets største skisentre, og etter å ha vært flere dager på hornindal var det kjekt å få prøve seg på litt nyere og brattere bakker.

IMG_1183

Vi ankom strandafjellet på tirsdag i strålende sol, og etter en lang dag i bakken var deilig å komme inn i hyttene og spise taco ( særlig når de på skolen hadde restefest). Kvelden ble brukt til kortspill, quiz, ludo og godterier før vi tok en tidlig kveld og gjorde oss klare til en ny dag i bakken.

DSC_0033 DSC_1491 IMG_0970 IMG_0979 IMG_3750 Etter utvask onsdag var det duket for dag 2 i bakken, som også ga mersmak. Mange fikk individuelle råd og jobbet med teknikken. Føret imponerte også denne dagen, selv hadde vi forberedt oss på skaret og hardt føre.

IMG_5107

 

Neste uke er det vinterferie, og mange av elevene på skolen skal feriere sammen.

Blogges!

Hei bloggen!

Endelig er vi tilbake til skolen etter rundt to måneder borte. Det var gøy å se alle igjen! Den første lørdagen gikk vi rett på lørdagsseminaret. Dialog var temaet da en lærer fra Nansenskolen kom på besøk. Etter seminaret, var det tid for Kinas elevkveld. Den var artig!

Over til mandag da en tung gymøkt med rektor Martin startet uken. Undertegnede var ikke så veldig klar for dette, men det var greit å bare hoppe i det. Etter lunsj hadde vi verdivask, hvor hver klasse vasker enkelte fellesområder. Neste dag skulle vi endelig få teste randoneeutstyret vårt. Ettersom det var lite snø måtte vi dra til Hornindal skisenter som var stengt. Dette var jo bare positivt da vi fikk testet våre nye feller. Det var strålende sol og greie forhold i bakken. Vi lærte om kortsvinger. For noen var dette første tur på nedoverski, for andre ble det første tur i år.image1

IMG_3693 IMG_3699 IMG_3704 IMG_3707 IMG_3716 IMG_3963På onsdagen gjentok vi tirsdagens suksess, bortsett fra at alle var forberedt med grillmat til lunsj. Dette var pinnebrød og pølser, noe som falt i smak etter noen turer opp og ned bakken.

IMG_3966

IMG_3711IMG_3969

image3IMG_3709Torsdagen gikk med til øving til fjorårstreffet der alle klassene skulle bidra med et underholdningsinnslag. I tillegg hadde klassen pilates med Flexnes (Martin) og mafia før en romvask ventet oss. På kvelden arrangerte Knud Jørgen et smalahovelag, som vi kunne melde oss på. Det var noen som likte det bedre enn andre, og mange følte at det å ha et sauehode foran seg var litt rart. Men det var en morsom opplevelse 🙂

IMG_3977

Vi var i Hornindal på fredagen også, men nå var både fjorårselever og resten av skolen med. I tillegg var trekket åpent, så vi tok heisen opp. Det var gøy å få kjørt flere turer ned, og i tillegg få terpet litt mer på teknikk. Til lunsj hadde kjøkkenet laget tomatsuppe.

Lørdagsseminaret bestod av å hjelpe til med gjennomføringen av fjorårstreffet. Alle på skolen fikk hver sin oppgave, for eksempel å servere til middag eller pynte bordet. Det var så tid for den tradisjonelle volleyballturneringen, der fjorårselevene spiller mot årets elever. Dessverre hadde vi ikke nok trening og tapte to av to kamper. På kvelden var det til for underholdning, og vårt innslag gikk strålende. Vi tok også avskjed med vår kjære overgangsrektor Knud Jørgen som har kommet og gått ved behov for å hjelpe vår rektor som var fersk da vi startet. Vi kommer til å savne eggene på søndagsfrokostene og de kloke ordene under morgensamlingene. Etter kveldsmat var det tid for quiz, som var veldig morsomt.

Vi må bare nevne at dette er siste øving før vi framførte med fargerike treningsklær.

Takk for enda en fin uke på Møre folkehøgskule, nå var bloggen over for denne gang, ses snart igjen!

 

xoxo Vegard og Ingrid

Hei bloggen!

Til nå har vi hatt en fantastisk reise i Peru, og nå nærmer vi oss slutten.

Søndag 22. Jan - Desert trekking 
På formiddagen kjørte vi ut til ørkenen i Paracas Nasjonalpark, der vi vi skulle få oppleve ørkenen på nært hold. Vi gikk i omtrent to timer i et tørt klippelandskap langs kysten.

16388945_1503591393014764_1477591590_o

I tillegg til litt overskyet vær, var kysten med på og dempe varmen og ingen av skandinaverene smeltet. Etter å ha beveget oss både opp og ned i sanden, kom vi frem til en superlokal stand. Her var det full fest blant de innfødte peruanerene med  store og "gode" lydanlegg i de parkerte bilene.

DSC_1010

Lærer Eirik tar silhuettbilde av klassen

DSC_1022

Alle får det nesten til

DSC_1039

Crazy Erik og Astrid

På stranden møtte vi en tilfeldig peruaner som var så fascinert av vår bleke hud og lange bein at han ville ha en photoshoot med oss. Etter fotograferingen slappet vi av på stranden og hadde en intens bodysurf økt i bølgene. Noe som førte til en del saltvann i lungene og sand i håret.16358092_1544325118914289_115724849_o

 

Mandag 23. Jan - Huacachina
Dagen startet rolig med soling ved bassenget. Etter lunsj gikk turen til Huacachina, som er en "vakker" og "ren" oase i ørkenen utenfor Ica.
Mye av reklamen for oasen sto i strid med det som faktisk møtte oss, den naturlige oasen var ikke lenger en renslig plass og vannet var lite innbydende. Stedet så rett og slett litt slitent ut.

DSC_1125

Man kan se det "rene" vannet på avstand

VI flyttet oss direkte fra bussen til noen monsterbiler, ikke alle var helt klar over hva som var i vente. Noen trodde vi skulle på sigthseeing, men ble brått overasket da sjaføren tråkket på pedalen og alarmene på bilene rundt startet. Vi var nemlig på en brutal berg og dalbane tur med sanddune-buggy biler. Det ble en naturlig pause etter omtrent fem min, da girkassen på den ene bilen sa takk for seg. Etter at vi fikk ny bil, kjørte vi opp på toppen av en sanddyne. Den ene siden var svært bratt og egnet seg godt til å kjøre ned på sandboard. Da alle hadde sand både i øyelokk og truser, var det på tide å kjøre videre. Dette var en humpete og fantastisk morsom opplevelse.

DSC_1055

KM poser med monsterbilen

DSC_1064

Litt moro i sanden

DSC_1102

Perfekt stil

DSC_1105

Full fart nedover sanddynene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DSC_1089

Viktig med rett stil i ørkenen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tirsdag 24. Jan - Desert trekking
Vi hadde god tid til å slappa av ved bassenget og jobbe med brunfargen, siden vi ikke skulle gå i ørkenen før på ettermiddagen. Denne gangen var målet å få med seg solnedgangen. Klassen gikk fra utsiktspunkt til utsiktspunkt langs sandklippene, mens Jose (guiden vår) kjørte sakte ved siden av. Etterhvert som sola beveget seg ned mot horisonten, ble lyset vakrere og vakrere. Noe som førte til mange stopp for litt fotografering. Vi kom frem til sluttpunktet akkurat i det solen var på sitt fineste før den gikk helt ned.

IMG_7890

IMG_7921

Her ser man klippelandskapet vi gikk i

DSC_1273

Vegard med inkacaps i solnedgangen

IMG_7941

Ett av mange hoppebilder

16344029_1503624666344770_2007934756_n

Alle jentene i solnedgangen (minus en med mageproblemer)

Onsadg 25. Jan - "Uberørt" oase

Etter en times heftig kjøretur i peruansk trafikk, kom vi ut til et landsby område. Bare en liten gåtur fra der vi parkerte, kom vi fram til en naturlig og nesten uberørt oase. Denne stod i stor kontrast med oasen i Huacachina siden denne var mye renere og ikke så berørt av turisme. Jose hadde ordnet med telt, slik at noen av oss ikke skulle bli mer solbrente enn de allerede var. Her fikk vi slappe av, nyte kald drikke og spise god lunsj som vår trofaste Matias stelte i stand for oss. Vi kunne også bade i ferskvann, noe som var svært etterlengtet etter å ha både salt i basseng og dusj.

DSC_1332

DSC_1350DSC_1339

Torsdag 26. Jan - Siste dag i Paracas
Denne dagen var tiltenkt til egen disposisjon og klargjøring for avreise på natten. De fleste utnyttet de siste solstrålene godt, mens andre hadde fått nok sol eller litt uvante bakterier i magen. Nå var det på tide med Imodium for flere av oss.
De som ikke hadde paraglidet før, fikk muligheten til å gjøre dette i dag.

16389337_1503627083011195_648831402_o

Chiller i bassenget

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nesten alle dagene vi har hatt i Paracas, har vi fått servert både lunsj og middag på Jose sin egen restaurant. Maten var i peruansk stil og som regel velsmakende. Ikke alle er like glad i blekksprut, kokebanan eller tarmtotter fra kumagen, men ellers var vi fornøyde. Et par ganger fikk vi også servert perus nasjonalrett, Ceviche. Tusen takk til Jose, Matias og kokkene for gode måltider. Siden vi kom til Parakas har Jose åpnet feriestedet sitt for oss og planlagt de ulike aktivitetene, noe vi setter pris på.

DSC_1359

Action

 

 

 

 

 

DSC_1411

Woho her henger vi i luften

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag 27. Jan - Lima
Vi stod opp 03:00 får å ta buss inn til Lima. Minibussen hadde ingen bagasjeplass, derfor måtte vi stable 42 sekker i midtgangen.

16466181_1506844126022824_1144089047_o

Vi kom tidlig frem til Lima, og hadde 8 timer i byen før avreise til flyplassen. Disse timene ble brukt til litt shopping, hårklipp og avslapping. Deretter kjørte vi til flyplassen og gjorde oss klare for nesten 12 timer med fly til Amsterdam.

Vi er veldig takknemlige for at vi har fått muligheten til å dra på denne reisen. Det har vært en lærerik, morsom og spennende opplevelse. På grunn av at elevene, assistentene og læreren fungerer så bra sammen, har vi hatt en optimal tur uten store problemer. En stor takk til lærer Eirik/Far/Doktor Mengele for at du tok oss med på denne turen og har overlevd med oss i nesten fire uker!

Takk for nå, Peru!
IMG_7511

Marit og Åsne - åss tållåst!