Author Archives: elev

Shallabajs!

 

Vi startet uka med noe vi ikke hadde gjort på lenge, nemlig gå topptur! Målet for turen var å komme et godt stykke opp på ryggen av Kalvedalsegga (1234 moh). Vi gikk et godt stykke på ski, før vi tok av oss og gikk siste etappe på beina for å komme helt opp. Utsikten var heldigvis smekkerlekker, for det var ikke snøen. Loftepus hadde ikke opplevd så råtten snø i sine år her på Sunnmøre. Ned måtte vi uansett, og det lugga for både de som hadde vært englebarn og glidet skier, og ikke minst for latsabbene, som ikke hadde gjort det. Det blei lite med gode stilpoeng i nedkjøringen, og mange gikk på snørra opp til flere ganger. Alt i alt, så var det en fin tur med latter og lekker utsikt.

Skjeggvekst?

#marteposen #liveterbestute

På tirsdag glimtet sola til, og folk kledde seg til skitur i baris. Målet for dagen var nødvendigvis ikke topptur, men livsglede. Vi gikk innover en fantastisk fin dal, og fant et deilig solvegg. Akkurat hvor røper vi ikke. Alle tok seg en matbit og slikket litt sol, før tre sprekinger (lovet å nevne med navn; Siggen, Michelle Mabelle og våres selvutnevnte far) dro avgårde opp til Grønetinden (1014 moh). Resten av gjengen slikket enda mer sol, mens bålmester Jonna fikk fart på flammene. Da blei det ostesmørbrød, full fest, og stemningen var "lit". På veien tilbake fikk vi virkelig se at våren var på vei, og måtte ta av oss skia opp til flere ganger for å krysse bekker.

Var så vidt vi rakk å ta bilde, for denne trønderen var jaggu rask på tirsdag! (ikke spør hvorfor hun har på brillene til Ståle Sandbech)

Gikk en tur på stien og søkte skauens ro

$$hteek

Love is in the air

Slikke

DE TO RASKESTE OG SPREKESTE I KLASSEN PÅ TOPPTUR <3

Onsdag var de klart for å gjøre i stand til årets fest på Sunnmøre, nemlig X2 festivalen!!!! Vi rigget opp til stemning, og var gira på å komme i gang.

 

Selve festivaluka startet på torsdag med freeride aka. Xfree. Klassen dro avgårde med våre gode, ekstreme venner på ski inn mot Hestehornet. Alle godt kledd, gikk vi et godt stykke på snø vi kunne se smelte, til vi tilslutt kom fram til foten (eller ska vi si hoven, hehe) av Hestehornet. Her ble vi sittende under jervenduk og høre på to kommentatorer mens vi så på gale folk kjøre ned fjellet. Det var god stemning og mye knall og fall. Og sola kom tittende fram da vi var på veg ned. Senere på kvelden var det mange som dro på foredrag på festivallokalet, og etter det hadde kvelds-/nattevakt, fra 20.00-03.00.

merch<3

Fredag og lørdag fortsatte med samme prosedyre. Vi hadde flere kveldsvakter, og var frivillig på flere av konkurransene, som longboard, skating, elvkajakk, freeride og surfing. Med gratis festivalarmbander fikk vi også med oss en del artister, deriblandt Arif og Skatebård. Søndagen gikk til nedrigging, for de som ikke hadde kveldsvakt. Og vi kan si at etter denne uka sitter vi igjen med fete minner, og litt mindre fete t-skjorter.

 

For info, bilder og videoer fra X2, så kan du sjekke ut mer HER!

 

xoxo

Michelle Mabelle og Nure

Skjult skatt på bunnen av bloggen <3 Ha en fin dag, du heldige skattefinner

 

 

Hallaien Bloggen!

Denne uka var vi på Bjorli og arrangerte det årlige Spenningskurset. Dette er en aktivitetsleir for personer med fysiske og/eller psykiske utviklingshemninger.

Vi reiste opp på søndag, det tok noen timer, men vi i Sør-Amerika klassen har god stamina på bussreise. Det samme kan ikke nødvendigvis sies om ekstremsportklassen ;P Da vi kom fram fikk vi en liten time til å flytte inn, og komme til ro, før det var orienteringsmøte. Der ble vi re-introdusert til lederne for spenningskurset, og et bedre innblikk i hva som skulle skje den kommende uken. Resten av dagen gikk til rigging av poster og aktiviteter. Sette opp lavoer, liner, zip-line, grave sitteplasser og bålplasser.

Vi startet mandagen med å fullføre oppriggingen. Deretter var det tid for åpningsseremonien. Her ble det dans, og masse humor, samt en velkommen fra styret til deltakerne. Så var det tid for å møte hver vår deltaker, dem skulle vi følge rundt resten av uken. De som ikke hadde deltaker å følge forberedte aktivitetsposten sin.

Hver kveld denne uken ble det arrangert litt kveldsunderholdning. På mandag var det Møre Fhs som sto ansvarlig for opplegget. Da ble det alt fra dramatisering til allsang, og til slutt en liten disco. Som vanlig når det er Møre som står for showet var det en flott kveld med skyhøy stemning.

Tirsdag og Onsdag var svært like. Da fikk deltakerne prøve seg på alt av aktiviteter. På disse to dagene ble vi godt kjent med deltakerne, og satte god pris på gleden og energien de spredte rundt seg. På disse kveldene var det enda dans og underholdning. Her da i regi av idretts studentene fra Høgskulen i Volda og de finske studentene fra ÅBO akademiet.

På torsdag arrangerte vi Bjorli Open, som er en mikset konkurranse for alle deltakerne våre. Her var det alt fra langrenn til aking med en liten “detour” innom alpint utfor. Etter flotte konkurranser med enda flottere og flinkere deltakere, var det tid for pølsefest. Da ble det pølser, diplom og sjokomelk på alle de flinke utøverne. På kvelden ble det en siste disco, der alle skolene bidro med programmet. Og da discoen var ferdig var det tid for avskjed mellom instruktører og deltakere. Det ble en tårevåt affære.

Fredagen var det tid for også oss å returnere. Hjemme i Ørsta var det blitt nydelig vær og flotte temperaturer. Da var det bare å lete frem både bikini og badebukser. Det ble full fest med soling og hudfarger som rangerte fra knallrøde, til sydenbrun, med fantastiske brilleskiller på samtlige.

Body’n Mind startet helgen med å stelle i stand råflott seminar, om den nydelige og utrolig spennende studieturen de hadde vært på. På kvelden dro det mange til en liten vik, med en brygge, og hadde skikkelig grillfest. Søndag kom med like flott vær. Dere skjønner tegningen. Mye det samme 🙂

 

 

Snakkes

Jonas, Vetle og Kine

Heisann allihopa 🙂

Da var gjengen vel tilbake etter enda en ferie (vært mange av dem i det siste), og vært gjennom enda en uke med action. Denne uken ble svært kort, da vi ikke startet opp før på onsdagen og vi nå har reist videre til Bjorlie. Men gøy har vi iallefall hatt det.

Onsdagen gikk til forberedelser til kommende ukes opplegg til spenningskurset på Bjorli, og gjennomgang av planene for snøhuleturen. Her ble det pakket i pulker og sekker, samt handlet inn mat og gjort klar for tur (både fysisk og psykisk). Tror det var flere av oss som var ganske så spente på hvordan det skulle bli en natt ute i kulden.

Torsdag morgen kjørte vi avgårde innover mot Hornindalssætra, hvor utgangspunktet for turen skulle starte. Etter et "lite" godtestopp på butikken var gjengen klare for tur, og blodsukkeret tatt hånd om. Med så godt som ingen sikt satte vi i vei alle som en, med et håp om at vi skulle finne frem til området hvor vi hadde planlagt å grave snøhuler for natten. Godt med kart, kompass og en erfaren lærer i slikt vær, da sikten bøy på en del utfordringer. Flere av oss fikk også kjenne på hvor tungt det var å dra pulkene. Respekt til de som vandrer over Grønland av egen fri vilje altså, sterkt.

Da vi til slutt kom frem, etter mye knot og litt bading i snøen av samtlige (eller hva Vetle og Kine) var det igang med å sette opp lavo (turens matsal og Eiriks tilfluktssted) og begynne gravingen. Planen var originalt å bygge en lang gang hvor alle skulle sove, men dette skjønte vi etterhvert ikke ville gå, da bakkenivået var ganske så ulikt fra de ytterste inngangene. Et par timers graving (vel nærmere 2-4 alt ettersom hvor mange pauser det ble i teltet på hver enkelt, hint hint) og rikelig påfyll med sjokolade var hulene ferdig. Særlig godt fornøyde var kanskje Sebastian og Torgeir, som bygde sitt eget lille platå over alle andre for å slippe å ligge i kulden. Etter mye god mat og kos i lavoen begynte det å bli mørkt, og sannelig ble det ikke et lite værskifte også. Vinden tok tak, og snøen føyket rundt til alle kanter. Da var det full sving på alle, for å komme seg inn i hulene og ned i soveposene for natten.

Morgenen etter ble vi alle vekket av Eirik's flotte morgensang som vi alle elsker, "stå opp din gris". Mens noen hadde tilbrakt natten i sommerpose og kanskje fryst litt, hadde andre ordnet seg på kongehaugen med minimal plass til å snu på seg. Heldigvis hadde været lettet, og vi fikk se hvilket flott område vi egentlig befant oss i. Etter litt frokost i teltet var det på tide å rive hulene, pakke sakene og sette i vei nedover mot minibussen igjen. Dette ble både en flott og morsom tur, da snøen bare var helt fantastisk og Gjermund på truger løp ned hele veien med pulken hengende bak seg. Noe av det morsomste vi har sett på lenge. Trygt ned kom vi alle mann, og med enda litt mer sjokolade og nøtter igjen ble turen tilbake til skolen en fryd.

På gjensyn, Marte 🙂

 

 

Halla balla 

Du verden som tiden flyr. De fire ukene siden vinterferien har gått unna som bare rakkern, og nå står vi ovenfor en ny ferie "allerede". Påsken er like rundt hjørnet og det kan bety hytte og skitur eller hjemmeferie med påskekrim. Uansett hva man skal ut å gjøre i denne ferien så skal man kose seg grell, det har vi fortjent. Men nok om det, denne uka har vi gjort litt diverse som dere nå skal få høre om 🙂

Etter valgfag som skating, yoga, ballspill/treningslære eller skredlære før lunsj ble starten på uka en teoretisk dag av de sjeldne, med treningslære med vår kjære rektor Martin. Innføring i fire ulike typer styrketrening, og en speedtest på hvordan det kjentes. Det ble også mulighet for å få en vurdering på stilen til hver enkelt på markløft og knebøy. Det var ikke mulig å unngå at Martin ble stående og fortelle om sin tid i Olympiatoppen, og hvordan han bistod blant annet Lyn og det norske snowboard landslaget i sine treningsopplegg.

Dagen etter ble vi hengende og dingle i klatresiloen mens vi jobbet med å klatre på led. Vi var en amputert gjeng, ettersom noen ble værende igjen på skolen eller dro tilbake med ulike skader eller sykdommer. Vi som var friske og raske hadde nok av vegger og klatretak å sette fingrene i, bokstavelig talt 😛 Etterhvert som vi fikk øvd på å klatre med led og topptau som sikkerhet, så fikk noen av oss prøve oss på bare led. Overgangen fra å ikke bli holdt fast fra ovenfra som med topptau lenger var overraskende nok ikke så skummelt som man først trodde. Det var ikke før man begynte å fikle rundt med å klippe seg inn at man kunne få et lite sug i magen. Vetle var så "heldig" å få lov til å prøve seg på et fall på led, sikra av Sindre, noe som var utrolig artig. Å falle fra toppen ned til midten av en vegg som er ca. 12 meter høy fikk det til å kile litt i magen.

Jonas henger og dingler i veggen

Onsdagen dro vi tilbake til klatresiloen for å jobbe videre med ledtau og klatreteknikk i timene før lunsj. Etter lunsj dro de som hadde lyst bort til skatehallen, mens de andre ble igjen på skolen og enten jobbet med årboka eller hadde styrketrening. Blant de få som var i skatehallen, var det varierende nivå på stødighet på brett. Noen kjørte på full guffe og droppa ned i halfpipes og triksa, mens andre hadde vanskeligheter med å holde seg unna et vondt møte med bakken.

Som om vi ikke hadde fått nok av Stranda Skisenter så dro vi tilbake sammen med Body & Mind og Martin på torsdagen. Et par timen i bakken var alt vi rakk i litt ruskete vær og et varierende føre i skredfarlig terreng. Noen av skigutta fra Intervention var å se i bakken, noe som var stas for de aller ivrigste skientusiastene blant oss.

På fredagen var det valgfag for de som ennå ikke hadde dratt hjem, og for de som ble værende ut dagen fikk vi se at en etter en dro hjem til påskeferie. Sebastian og Vetle var blant de ytterst få som ble værende helt til lørdagsmorgen, og vi fikk kost oss med masse pizza og film før vi selv tok turen hjemover til venner og familie.

Takk for oss, god påske!

-Vetle og Sebastian

Fra tirsdag til fredag var vi på Strandafjellet med ekstremsportklassen. Her ble vi fordelt på tre hytter: heimen (største hytta), paradise hytta, lærerhytta. Tirsdagen gikk stort sett i å kjøre i bakken, men Tor-Erik tok med en liten gruppe på en topp rett ovenfor skianlegget, hvor de kjørte gjennom Blådalen på vegen ned. Resten var med Eirik og «åpnet» off-piste områder. På kvelden koste vi oss med spill og godteri, og slappet av.

Onsdag kom Body&Mind-klassen på besøk og sto med oss hele dagen. Lærerne hjalp de som ville med teknikkjøring i bakken, og vi fikk prøve oss på pizza-løypa, som er en off-piste løype ned til grandiosafabrikken. Vi sto stort sett fri til å kjøre som vi ville hele dagen. B&M dro i 4-5 tida, og vi storkoste oss med taco og ble overrasket med is og kokte bær til dessert senere på kvelden.

På torsdagen tok lærerne med seg de som ville i pizzaløypa. Før lunsj kom Sol (friluftslivstudent fra Volda, som vi hadde tidligere på skoleåret) og underviste de som sto på snowboard. Etter mange runder i pizzaløypa, tok Eirik med seg en liten gruppe på alperittet, som er en annen off-piste løype på andre siden av fjellet. På kvelden merket man en sliten stemning etter tre dager i bakken.

For noen startet dagen tidlig, med oppmøte i starten av bakken kl. 05.00 for soloppgang-tur med Tor-Erik. Vi var fem fra Sør-Amerikaklassen, og resten ekstremsport, som alle gikk i variert tempo, men var alle oppe 06.30 til en nydelig soloppgang. Når morgenfuglene kom ned igjen, var det rett inn på hytta, spise frokost og vaske seg ut. 10.00 var det oppmøte, og de fleste dro på alperittet, mens resten koste seg i bakken. Etter fire dager på ski i nydelig vær dro de fleste hjem kl. 12.00, mens den siste minibussen med alle snowboarderne dro i 17-tiden.

Etter en liten uke på Strandafjellet var vi en sliten gjeng, men storkoste oss i finværet alle dagene.

Seminaret på lørdagen gikk ut på å plukke søppel i Mulevika på Nerlandsøya. Etter å ha plukket søppel i ca. to timer tente vi bål og fikk god kakao og koste oss i godværet.

Senere på kvelden var det endelig duket for elevkveld av assistentene, som denne gangen var et bryllup. Vår alles kjære Vetle giftet seg med Martine i ekstremsportklassen, og alle hadde fått tildelt hver sine roller. Gjestene var blant annet Kong Harald og dronning Sonja, Shrek, KISS, Donald Trump og mange flere forskjellige figurer og personer. Det startet med en vielse, som gikk over til festmiddag med taler og god mat, og avsluttet med «first dance».

Nuss og klem fra Michelle og Bertine

Hei Bloggen 🙂

Denne uken startet fantastisk med en flott mandag med nydelig vær. Da passet det veldig bra å være inne og vaske skolen. Det var ikke et populært valg men det måtte gjøres. Som belønning ble det i det minste topptur på både tirsdag og på onsdag. Det eneste problemet var at været ikke lenger ville være på vår side.

Det "grusomme" været på Sunnmøre denne uka

Grusomt

Helt forferdelig

På toppturene var det fokus på skredlære og hvordan kunne ferdes trygt i fjellet. Dette har vi jobbet iherdig med i flere uker nå, så nå begynner vi å få litt rutine på turene.

På onsdag arrangerte Eirik en spontan skredøvelse, der vi måtte hive oss rundt og teste ut våre tillærte kunnskaper. Bertine hadde kjørt fra klassen, så vi trodde hele øvelsen var arrangert for å finne henne. Det viste seg å være feil. Etter å ha funnet skredsøkeren til Eirik en meter nede i snøen, fant også han ut at Bertine var borte, og det ble nesten iverksatt en ordentlig leteaksjon likevel. Brettkjøreren vår klarte selv å finne veien ned, og alle kom seg trygt hjem.

Misfornøyde elever som streiker fra skitur

Stakarslige Sør-Amerika elever som drages med på tur, koste hva det koste vil

På tross av vær og vind, må undervisningen fortsette og lærdommen bankes inn i tomme skaller

Ellers har uken vært preget av valgfag, leking i gymsal, og blåmerker resultert av ulike aktiviteter.

 

Helgen startet med et overraskende gøyt seminar, om Svalbard. Det var det Tor-Erik, lærer for extremsport, som hadde kokt ihop fra hans egne erfaringer. Der har han studert arktisk friluftsliv i et år. Tor-Erik hadde også planlagt et annet arrangement for oss på kvelden, nemlig utekino! Med litt dugnad fra hele skolen ble det både kakao, boller og pølser til hele hurven. Det ble en utrolig koselig kveld med Frozen (karaoke versjon) og allsang til langt på kveld.

Smertefull og blendende solnedgang over Ørsta-fjorden

Søndagen gikk i vanlig stil til enten aktivitet for de rastløse eller fullstendig avslapping for resten av oss.

Takk for en flott uke..

Hilsen

Sigurd og Jonas (denne gangen uten tilsyn av en voksen)

Heisann alle sammen 🙂

Da var lamaene tilbake på skolen etter en liten vinterferie. Uka startet på tirsdag med full sol og skyfri himmel, slik at forholdene stod til rette for en fantastisk topptur. Vår kjente og kjære vaktmester/skrednerd Bjørnar var med for å ha skredlære med oss. Dagens mål var Vallahornet (830 m.o.h.), som ligger rett bak skolen. Vi lærte hvordan vi skulle sjekke snølagene, og hadde fokus på traversering og teknikk på vei opp. Med full påskesol og null vind, fikk vi nydelig nedkjøring i herlige forhold.

Hulken

Bjørnar i sitt rette element

Kjærleik i fjellheimen

Søt hulk på toppen av Vallahornet

Onsdag var det også duket av for en ny topptur, da med et par minusgrader på kjøpet. Vi dro inn til Bondalseidet (Ørsta skisenter), der utgangspunktet for turen startet. Bjørnar var også med i dag og lærte oss om innblåst og utblåst snø, i tillegg til at han forsøkte å utløse et flakskred av miniatyrstørrelse. Ettersom vi var på en litt mer krevende tur, hadde vi flere alternativer til ruter vi kunne gå. Godt var det når snøen viste seg å være helt super og sola skinte, slik at vi valgte å kose oss der det så bra ut å kjøre. Halve klassen fikk også tatt turen helt opp på toppen av Veirahaldet (1206 m.o.h.).

Rask lunsj

Raskere lunsj

Raskest lunsj

Bjørnar leiker seg med flakskred

Siggen<3

Flott fyr og flott utsikt

Torsdag jobbet vi med lørdagens seminar, som vi i Sør-Amerika skulle holde om studieturen vår til Peru. En god gjeng fra de ulike klassene reiste til Oslo for fredagens Kendrick Lamar konsert. Elevene som var igjen arrangerte klubben, og matsalen var fylt av god musikk, dans og smil.

På fredag startet en ny valgfagsperiode, hvor lamaene var fordelt på massasje, toving, og topptur. De som var på skolen nøt fredagens høydepunkt, salatbar, mens resten nøt matpakka ute i det fri. (#liveterbestute).

Valgfag topptur på Grøthornet

Bøst

Peruseminaret på lørdag besto av gjennomgang av turen i musikksalen, før elevene blei sendt rundt på ulike poster med ulike aktiviteter. Der fikk de dypere innblikk i noen av opplevelsene fra turen, som å spise ceviche (Perus nasjonalrett), kjenne på "høydesyke" og klimaet i Amasonas. Vi avsluttet et vellykket seminar med en film fra turen, som Kine hadde laget. Den kan dere sjekke ut her !

Ceviche

Sara får kjenne på aktivitet med lite oksygen

Søndag ble som vanlig chill for noen og topptur for andre. Vi ser frem mot en ny uke med sprell og moro i snøen!

Max chill

Suss og nuss, Marte og Nora :*

Hei bloggen <3

Denne uka har vi øvd enda mer på å stå på ski. På mandag var planen at vi skulle gå topptur til Melshornet. Ekstremsport ble med oss og vi satte i gang fra bunnen av Reset skisenter i Volda. På vei opp ble vi delt inn i grupper og øvde på å traversere. Da vi hadde kommet til toppen av skisenteret fyrte vi opp to bål og spiste en god, brent brødskive. Sikten var veldig dårlig, så vi kunne dessverre ikke fortsette mot Melshornet. Vi måtte snu og kjøre ned bakken igjen, men som fjellvettregel nr. 8 sier - "det er ingen skam å snu".

Etter morgensamling på tirsdag satte vi oss i bilene og kjørte mot Strandafjellet. Vi var klare for to hele dager i bakken, og været den første dagen innfridde virkelig. Sola skinte og snøen var veldig bra. Vi koste oss med de gode forholdene i bakken hele dagen. Da vi kom til leilighetene lagde vi digg taco, før de fleste slokna foran peisen. På kvelden Birte kom med sjokoladekake til oss, i tillegg til å ta med skia en av oss klarte å legge i feil henger...

På onsdag sto vi opp tidlig for å rekke å spise frokost og vaske ut av hytta før bakken åpna. Det var ikke like fint vær som på tirsdag. Lyset var flatt og det var dårlig sikt, men vi koste oss forde. Vi øvde mer på teknikk, og man kan se stor progresjon hos alle på de få dagene vi har stått så langt.

Torsdagen ble brukt i gymsalen sammen med ekstremsport. Der hadde vi zumba i regi av Marit, før vi hadde en økt skredlære med Bjørnar. Etter lunsj dro vi, sammen med ekstremsport, til Volda for å høre på et informasjonsmøte om spenningskurset på Bjorli som vi skal på seinere i år.

Det har vært en tipp topp uke og nå er vi klare for vinterferie!

Hei!
Da er vi tilbake på norsk jord, og den første uka tilbake på skolen er allerede forbi. Etter en liten uke fri grunnet avspasering fra Peruturen, synes nok alle det var veldig godt å komme tilbake til Ørsta og se igjen alle på skolen. Ikke minst var det herlig å komme tilbake til snø og randonneski, og mesteparten av uka har gått med til skikjøring.

Første obligatoriske dag for oss var seminaret på lørdag, der Miranda snakket om da hun gjennomførte sin drøm og krysset Grønnlandsisen. På elevkvelden samme dag hadde ekstremsportklassen stelt istand afterski-tema, og alle møtte opp i freshe farger og skiklær. Kvelden ble veldig bra, med morsom underholdning fra X-sport klassen, og bålkos og grilling i etterkant.

Ekstremsportklassen kledd i flotte kostymer på elevkvelden.

Allerede på tirsdag var det på med ski, for å teste de i bakken på Volda skisenter. Denne dagen var trekket stengt, men siden det var første økt med klassen hvor alle hadde fult utstyr, var det greit å få øve seg på å gå opp bakkene med feller, for så og stå ned. Vi startet å lære litt teknikk, og fikk gode tips og råd for en mest mulig effektiv tur.

 

Her øves det på bruk av feller

Tobias og Torgeir har tatt av fellene helt selv og er klare for nedkjøring

På toppen av Ørsta Skisenter

Johanna viser sine beste tips til grilling av ostesmørbrød

Onsdagen var det på'n igjen, men denne gangen tok vi turen til Strandafjellet, som er et større trekk enn det i Volda. Her møtte vi på ekstremsportklassen, som hadde vært der siden dagen før. Vi hadde også mye mer fokus på teknikk denne dagen, der vi fikk god hjelp både av Eirik og assistent Astrid.

På torsdag hadde vi en hviledag fra skigåinga. Da hadde vi gymsalaktivitet sammen med Body & Mind-klassen, før vi som vanlig hadde romvask etter lunsj. I tillegg hadde noen av oss oppgaver som måtte gjøres som forberedelse til fjordårstreffet denne helga. For fra torsdag av begynte det å komme elever fra fjordårets kull, som hadde reunion denne helga.

Sammen med fjordårselevene, hadde hele skolen skidag på fredagen. Da hadde vi leid hele skianlegget i Ørsta, og alle nye og gamle elever fikk stå om de ville. Vi fikk også servert herlig lapskaus til lunsj, som vi alle satt inne og koste oss med. Selv om vi hadde litt regn og snø i starten, og sikten ikke var optimal, hadde vi en super dag i bakken.

 

I helgen var det som nevnt fjordårstreff. Dette startet tradisjon tro med volleyballkamp, hvor årselevene spilte mot fjordårselevene. Årselevene vant (såklart), med stillingen 2-0 i sett. I og med at dette var en litt spesiell helg, fikk vi servert blomkålsuppe til lunsj, samt at vi hadde en litt finere middag etterpå. På kvelden var det duket for elevkveld, der hver klasse hadde et lite innslag hver. Vår klasse kjørte på med samme underholdning som på juleballet - nemlig dramatisering av Pochahontas dub. Det ble en fin kveld med mye latter, sang og god stemning.

God stemning både på og utenfor banen under volleyballturnering

I dag (søndag) dro fjordårselevene tilbake. Det har vært gøy å treffe tidligere elever, men allikevel er det godt å ha skolen for oss selv igjen 😉 I dag var det ellers høy skredfare, så folk har dermed brukt dagen på forskjellige aktiviteter både inne og ute. Til uka blir det igjen tre nye dager med ski, og vi gleder oss masse!

Klemz fra Johanna og Nora

Heihei! 😀

Den siste uken vår i Peru tilbragte vi på "ferieparadiset", Paracas. En kystby omringet av ørken så lang øyet kan se og uheldigvis også en rekke oljeraffinerier, som står i stor kontrast til det ellers så fine området. Vi har vært i Paracas i 5 dager, noe som for mange føltes ut som langt færre. Tanken på at vår tid i Peru snart var over var veldig fjernt og når sant skal sies så er det nok flere av oss som gjerne skulle hatt en uke til her i inkalandet. Men når vi nå vender snuta hjemover så sitter vi igjen med mange nye opplevelser, erfaringer og ikke minst minner. Masse minner som vi kan mimre over i lang tid fremover.

Turen til Paracas var ikke så lang som den tidligere "monsterturen" på ca. et døgn, men du verden som den utkonkurrerte den i komfort og generell trivsel. Bussjåføren tok oss med på en vill kjøretur på 17 timer, som førte til en jevn strøm av bilsyke peruanere på vei mot en do som stinket oppkast lang vei. Kjøringen bestod av full fart inn og ut av svinger og en god dose rykk-og-napp kjøring. Vi opplevde at flasker, sekker, poser, etc. datt ned fra hyllene overfor og skled frem og tilbake i bussens midtgang. Flere av oss var på kanten til å bli ordentlige dårlige, men vi holdt ut og var glade da vi endelig ankom Ica, og skulle bytte til en mindre buss og ikke minst, en ny sjåfør.

Vel fremme i Paracas var klokken rundt 11 om morgenen, og vi ble bedt om å få i oss en matbit før første kitepulje skulle ut i aksjon kl 12:00 i wakeboard lagunen. To puljer ble satt i gang første dagen, dvs. 8 personer som lekte seg i vannet, og testet ut balanse på brett, hvordan man skulle reise seg opp i fart, svinge og "switche" (endre hvilket ben som står foran og bak). Det var en del prøv-og-feiling på mange, men etter en del "faceplants" og en god lyskerøsking fra "bleiene" vi hadde på oss, fikk mange dreisen på det. Dette var en veldig gøy opplevelse, det var mange som storkoste seg og så skikkelig frem til å teste ut det de hadde lært nede ved kysten dagen etter. Om kvelden fikk vi servet ceviche, Perus nasjonalrett, til forrett, som er hvit fisk liggende i sitron og lime lake, servert med søtpotet og harde maiskorn. Dette falt i varierende smak hos lamaene, men hos de fleste gikk det ned. Til hovedrett ble det servert blekksprut med både ris og pommes frites som tilbehør, noe som vi har stusset mye over på denne turen.

Nå var det endelig tid for en mer avslappet dag for de slitne kroppene våre. Noen gode timer nede ved stranden med litt introduksjon og basiskunnskaper i flyving og kontroll av kitene ble dagens eneste aktivitet, ettersom resten av døgnets timer med sol ble nytt av mange ved hostellets paddleboard lagune, i vannet eller ved bassenkanten hvor vi sleika i oss all den solen vi klarte å tak i. Dette var en dag som mange koste seg veldig på, samt hostellet tjente godt på å selge både hamburguesa "Mexicana" og "Royal" til samtlige av elevene både denne og senere dager.

Dagen etter var det duket for båtguiding til Islas Ballestas, en øysamling hvor sjøløver, pingviner og fjærkre levde. Når vi ankom øyene med båt ble vi møtt av en vegg av stram og sur eim av "guano", fuglebæsj, som blir skrapt opp fra steinmassene med en del års mellomrom. Guanoen er med på å gjøre øyen og dets omkringliggende undersjøiske området fruktbare. Underveis på sikksakk-kjøringen mellom øyene så vi underlige steinformasjoner formert som bl.a. ansikt, og en 60-70 meter lang strand full av sjøløver og hanner som ropte av full hals. Det synet som nok gjorde størst inntrykk på oss var den overveldende mengden av fugler som både fløy over, rundt og i horisonten, men som også satt på øyene og skuet nysgjerrig på den jevne strømmen av turistbåter som passerer forbi.

Tilbake på trygg grunn ble vi nok en gang sendt ut til José Luis og kompisene hans nede ved kysten for å lære oss å kite. Kitetimene denne dagen startet ikke spesielt lovende ettersom vinden ikke var sterk nok til å få de store kitene opp med. Det førte til at vi på det første kurset måtte utsette den etterlengtede "lekestunden" med omtrent en time. Når vi endelig fikk en tommel opp fra en av kite-gutta var vi kvikke på beina og fikk ting "up-and-running" i en fei. Kiting i vannet var langt vanskeligere en det en del av oss så for oss i utgangspunktet, men vi hadde et par "shining moments" hvor noen kom seg opp og ut på havet på første eller andre forsøk, men ikke hadde peiling på hvordan de skulle svinge tilbake mot land. Dette førte jo til at de kjørte på vinden lang ut fra kysten, med lykkerus og adrenalin pumpende gjennom kroppen. Da var det bare en løsning, og det var å bli plukket opp av båt, noe som nærmest ble sett på som et mål. Ble du hentet av båt, så klarte du å kjøre langt. Det partiet som ikke var på stranden og kitet, befant seg på hostellet og nøt solen så godt de kunne, med et bar bestillinger av hamburgere fra hostellets kjøkken. Middagen denne dagen var salat til forrett, med "lomo saltado" til hovedrett. Kvelden ble også brukt til å feire at Bertine ble 19 år, og hun fikk "servert" brownies av Eirik. Etter middagen dro en del av jentene ut på café for å feire bursdagen hennes.

Tidlig om morgenen dagen etter hadde vi avreise til Huacachina, en oase i ørkenen, men idyllisk som det kan høres ut, så har det dessverre blitt ødelagt av en rekke byggeprosjekt omkring vannet. Men vi dro ikke bare for å se en oase! Vi kjørte dune-buggy og fikk sandboarde ned noen virkelig store sanddyner. Med 8 personer pluss en sjåfør i hver bil, fikk vi cruiset rundt i sanden en times tid og kjente suget i magen flere ganger. Personlig så hadde jeg mitt livs glede ettersom beltet mitt var "litt" løst og derfor fikk jeg oppleve hvordan det var å være ganske så vektløs samtlige ganger før vi landet og hadde en temmelig "bumpy ride", noe som jeg elsket! Den ene buggysjåføren var en ungutt og passasjerene hans var nokså glade for å sitte på i hans bil, ettersom han kjørte på og var gira på å ta oss med ned de drøyeste bakkene. Når vi omsider stopper mitt i hutta-heiti for å sandboarde var mange i klassen hypa som bare det for å hoppe på brettet og surfe ned sanden. Sjåførene oppfordret oss heller til å skli ned bakken liggende på magen noe som viste seg å være vesentlig mer effektivt. Farten var enorm og vi dundret langt ned bakken og stoppet i oppoverbakken på neste sanddyne. Noen knall og fall ble det, som f.eks Tobias som fikk et knallhardt møte med sanden. Til tross for litt smerter her og der, samt et ansikt fullt av sand kom smilet fort frem igjen.

Dagens kitesurfing var en heftig affære. Vinden dro godt og stranda var full av folk i ulike aldere som var langt mer erfarne enn det vi kunne klart å bli på den knappe uka vi var i Paracas. "Rastafyren" (som hoppet flere meter i både høyde og bredde) og "han kidden" (en 8-åring som herjet på grunna) var to av kiterne som imponerte oss mest når vi skuet utover kystlinjen. Flere av oss fikk vesentlig bedre resultater denne dagen, og en del klarte å svinge fram og tilbake og kontrollerte vinden med større ro enn før. Sigurd var blant dagens høydepunkt, som på død og liv skulle kite med kiten sin på "klokken 10" med håndtaket trukket stramt og tett inntil kroppen. Instruktøren hans ba han kjøre saktere men Sigurd ville kjøre fort. Stiv som en pinne, føk han av gårde langs vannet i full fart. Kveldens middag ble på en fancy restaurant som var vel verdt 5 etasjer med trapper, for her kunne vi spise omtrent hva vi ville. Maten var latterlig god og "frozen pasionfruit lemonade" ble en innertier, ettersom hver eneste som tok en liten slurk måtte bestille minst en til. Folk bestilte mat i hytt og pine, og spiste seg gode og mette.

Nå er vi hjemme igjen i kalde Norge, noe som er veldig merkelig ettersom vi nylig har vært i strålende sol og 26 varmegrader en halv klode unna. Denne studieturen til Peru har vært en minnerik opplevelse for livet. Takk for alt vi har fått vært med på de siste 3-4 ukene. Nå gleder vi oss til å komme tilbake til Ørsta og se alle på skolen igjen.

Takk for oss!

-Vetle og Michelle 🙂