Uke 49: Juleballuba

Heia bloggen 😉

Vi har det bra! Og du da?

Denne uken har vi drevet med litt av hvert av julerelaterte morsomheter. Alt fra latinske julesanger til juleverksted og -baking og ikke minst et storslått og festlig juleball.

Men før vi kunne starte kosen, måtte selvfølgelig Eirik få bable sin faste ukentlige kvote. Denne mandagen hadde vi gleden av å få høre på et to timer langt foredrag om de utallige måtene å dø på i Peru. Både insektsbitt og krangling/dytting ut for stup innad i gruppen ble nevnt. Etter dette ble vi så gira på Peruturen ikke engang oppfølgeren, “Hva gjøre om katastrofen inntreffer?” som vi ble servert på torsdag, kunne knekke vår entusiasme. Noe som imidlertid lett klarte dette, var den immense (vi lærte dette ordet av Eirik. Han er glad i flotte ord.) pakkelisten vi fikk til helga. Så midt i den koselige juletiden skulle vi bruke energien vår på å vurdere om vi skulle ta med 3 eller 4 par sokker.

Heldigvis tilbrakte vi mesteparten av uken i gymsalen sammen med selveste julenissen som ga helt uventet vakre toner fra alle elevene i gave. Fra skingrende og skjelvende toner på tirsdag til litt mindre skingrende og skjelvende toner på torsdag beveget vi oss gjennom et mangfoldig register av Jamaicanske rytmer, latinske hekserier til god gammeldags norskifisert julemusikk. Ja, koruka var storsuksess, ikke minst fordi været ute ikke fristet veldig.

Litt drama ble det også i vårt fredelige korunivers, da tenorgutta kranglet med andrebassene om det var kulest å strekke halsen til taket, eller å presse haken ned til brystet. Hva tenker du? Jentene sang så lavt de kunne og lo av guttenes unormalt høye, kanskje til og med usunne testosteronnivå.

Etter valgfag på fredag, der noen var så heldige å få ake den bratte og snøfylte bakken ned fra gapahuken, skulle juleuka kulminere (takk Eirik, hehe) i Juleballet! Men først måtte alle ta tak for å få pimpet matsal og gymsal. Selv om kanskje ikke alle bidro like mye, hmm hmmm, ble gymsalen så nydelig at bryllupsplaner begynte å forme seg. Matsalen var så på punktet at pinnekjøttet og ribben smakte bedre enn noen gang før. Talene imponerte også, ja alle de 20 stk som ble holdt. De aller fleste var kanskje nokså spontane, men det den hemmelige oppdragslappen befaler må gjøres. På disse fikk alle sin egen utfordring de måtte mestre i løpet av julemåltidet. Den gode stemningen både damenes og herrenes tale sørget for, tok vi med oss over i gymsalen da underholdningen begynte.

Denne ble en èn time lang latterkrampe, framkallet av nisserier, adjektivfortelling, videoer og lærernes tolkning av en litt mindre hyggelig julesang. I kjent stil var Peruklassens underholdning best/rarest. Se på eget ansvar…

Likevel var selv vår underholdning sjanseløs mot svingdansingen når det gjaldt å skape stemning. Svingkursene med Ingeline hadde åpenbart falt i smak, men også Tor-Erik bidro med syremusikk og rave bak sceneteppet. Det ryktes enkelte danset helt til klokka 06:00. Ikke rart frokostbordene ble sparsomt brukt søndag morgen.

Julemiddag

Picture 1 of 16

Nå gleder vi oss likevel alle til å møte våre hunder og katter, selv om foreldrene er med på kjøpet. Uansett er det veldig rart å tenke på at jula alt har kommet, og Peruturen er rett rundt hjørnet.

Koz og klæm, suss og nuss, “Olaaaav æ står under misteltein”,

Maja og Leo

 

 

Uke 44: Kung-fu, Melshornet og ELEVKVELD!!

Hei bloggen!! 

Etter en innholdsrik uke sitter vi altså her med den elskverdige jobben med å oppsummere uka som har gått. Mandagen starta vi med valgfag, etterfulgt av våre første timer meeeeeed… wait for it… kung fu og MASTER AN!!! 

Tirsdagen tok Eirik oss med ut til Ulsteinvik, og herifra gikk vi opp til Melshornet. Etter en kjapp visitt på den kalde og vindfulle toppen, var det en glede å komme ned til bål og nistespising. Nicolai hadde til alles store glede med seg marshmallows som han gledelig delte ut til en sulten klasse<3. 

Onsdagen var vi tilbake til kung-fu opplæringen, og vi begynte endelig å få litt teken på det. Som dere så på bildet under lærte vi oss kung-fu med bo-staver, noe som var mye kulere enn den kung-fuen vi lærte på seminaret. 

 

Alle kveldene hittil hadde gått til elevkveld øving, og torsdagen fikk vi godt med tid til gjennomgåing av program. Med tanke på at det bare var 2 dager igjen til forestilling kan vi si det så ganske mørkt ut da øvingene absolutt ikke gikk som smurt….

 

På fredagen hadde vi 4-timers valgfag, med en deilig salatbar-lunsjpause etter 2 timer. Etter valgfaget hadde vi absolutt ikke noe fritid ettersom elevkvelden krevde sitt. Morgendagen kom nærmere og nærmere, og stressnivået i klassen steig til nye dimensjoner. 

Lørdag og elevkveld stod endelig(?) for tur, og tross i høyt stressnivå, viste Peru-klassen at hardt arbeid gir STOOORE resultater!! Det ryktes at vår eventyrlige elevkveld har vært den beste hittil, og slo både Kina og Ekstremsport ned i støvlene!! Bildene sier vel sitt? (Hehe, grunnet tekniske problemer med bildefilene får vi ikke lagt ut bilder her, så viss dere vil se bilder fra tidenes show må dere søke opp og følge @peruklassen på instagram!

 

Søndag var en rolig dag, der klassen endelig kunne få slappe av igjen – noe vi har nytt godt av. Takker og bukker. 

 

– Nicolai og Anne Marie

Assistent Astrids siste hilsen

Takk for eskimorulle, bålfyring, smores, pranks på internatet, edelt er mennesket, blåbær i trynet, matkrig i matsalen. Men aller mest takk for latteren vi har delt.

Takk for i år.

Det er noe med de siste tingene, de siste ordene. Så mange historier skal skrives ned, og man er kanskje litt redd for å ikke formidle det godt nok. Dette har virkelig vært (nok) et fantastisk år!  Dere er en gjeng full av karakter og personlighet, og jeg synes det er så fint hvordan vi likevel har blandet oss sammen til den fruktsalaten vi er. ( … og takk for at dere også har tatt meg for den jeg er).

I den grad jeg skal driste meg med å komme med noe livsvisdom, blir valget fort dette diktet av Jens Bjørneboe kalt “ti bud til en ung mann som vil frem i verden”. Ta vare på minnene våre, og ikke minst fortsett å ta vare på hverandre som dere er så gode på. Ta med dere folkehøgskulen når dere møter på situasjoner som dette:

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

Det gjelder å kjenne sin besøkstid, og nå er det på tide å gi termosen videre til to herlige etterfølgere. Nora og Aleksander vil være andreårselevene på denne linja; Friluftsliv Sunnmøre og Peru. Og for dere som har søkt på linja, kommet inn eller vurderer å søke: Dette er to fjes som vil ta dere godt imot!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for Meg!
Store klemmer fra MamaLama,
Astrid Syvertsen

Velkommen til nytt skoleår!

Vi går inn i skolens første skoleuke etter vel gjennomført åpningshelg her på sunnmøre. Fra og med fredag tuslet skolens nye elever gjennom gangene med bagger, bed- rollers, pynt, tepper og alt annet som trengs når man skal flytte hjemmefra, de aller fleste for første gang.
I år er vi 15 peruaner som skal få oppdage livet på sunnmøre og i sør- amerika. En herlig gjeng bestående av Sigurd, Bertine, Gjermund, Johanna, Jonas, Kine, Marte, Mathea, Michelle, Nora, Sebastian, Tobias, Torgeir og Vetle ( og lærer Eirik og meg selv).

Søndag stilte alle opp i turtøy i finværet og satte snuta mot Vallahornet (ca. 830 moh). Hele skolen ga en fabelaktiv innsats, og utsikten over ørsta og mot horisonten ga mersmak for mange. Heldigvis er vallahornet bare starten. I løpet av året skal vi på flere eventyr som vi vil formidle gjennom bloggen og instagram! ( følg @soramerikaklassen)

bertine og marte
Marte og Bertine på Vallahornet

Det er en spennende tid vi går inn i, og det skal bli utrolig artig å lære klassen og resten av skolen å kjenne de neste ukene. For et knall og krem år dette skal bli!
Store klemmer fra deres fan,
Assistent Astrid

Uke 19- Årets siste uke

Denne uka har vært en spesiell uke for oss alle, siden dette var den siste uka vår sammen her på skolen. Nå har alle elevene dratt hjem, og det er kun vi assistentene som sitter igjen på skolen. I liket med resten av året har dette vært en uke fylt med masse opplevelser, og muligens har denne vært ekstra spesiell siden det var den siste.

Uka startet på mandag med topptur til Kalvedalsegga. Dette visste vi at kom til å bli årets siste topptur. Man så godt at våren begynner å innta Sunnmøre for fullt, siden snøen ganske langt opp siden. Vi gikk ett stykke med skia på sekken før det ble snø, og her valgte noen å stoppe ved ei hytte for å nyte sola, mens resten fortsatte til toppen.

DSC_3477DSC_3503
DSC_3498

På tirsdag var det klart for årets duodøgn. Her ble to og to satt sammen i par og ble sendt ut til ulike kartreferanser. En gruppe syklet i retning Aldalen, mens en annen syklet mot Lille Eidskyrkja. Vi assistentene og Eirik sendte ut gruppene, og møtte de ved ulike check-points underveis i døgnet. Duødøgnet kan på en måte sees på som en liten “eksamen” for året som har gått, da elevene må klare seg på egenhånd, bygge gapahuk og lage mat på stormkjøkken (pga. skogbranfare kunne vi ikke fyre bål). Det virket som de aller fleste koste seg, også Astrid og Martin, selv om Astrid følte hun var på solodøgn hele ettermiddagen da Martin tok sen en god høneblund. Onsdag morgen møtte alle opp ved en gitt kartreferanse, og ble møtt av Eirik der som stilte med frokost og skolebrød. 

DSC_3525 DSC_3534 DSC_3548 Duodøgn Klassebilde

Dette ble vår aller siste tur sammen, da både torsdag og fredag gikk med til nedvask av skolen. På fredag begynte de første foreldrene å komme, og det begynte kanskje å gå litt opp for oss at vi snart var ferdige. På lørdagen hadde vi en samling med foreldrene der Eirik fortalte om året, vi pratet om Peruturen og vi avsluttet med å Perufilmen. Så var det tid til å skifte til bunad, og resten av kvelden gikk med til festmiddag, program i gymsalen og til slutt kaffe og kaker. Kvelden og natta brukte de fleste sammen, og plutselig var det søndags morgen.

18485513_1466039913440208_2215727716940501537_n18423841_1466040143440185_4251573119593591043_n

18447207_1466039906773542_7975101137742661956_n Dagen i dag har nok får de fleste inneholdt masse tårer, og det er vell bare beviset på at vi har hatt ett utrolig år. Nå vil jeg bare takke klassen for dette fantastiske året, og så håper jeg vi sees igjen! Fjorårstreffet er obligatorisk 🙂

-Mina

Og så var vi i gang igjen!

Da var vi i gang igjen med ett nytt skoleår, og en ny Sør-Amerika klasse er på plass. Lørdag 27. august kom elevene hit til Ørsta, og elever og foreldre var med på en offisiell åpning av skoleåret. Sør-Amerika klassen i år består av 12 jenter og 7 gutter, pluss oss to assistentene.
20160827_193703          sa_uten_navn

Søndag morgen var vi klare for den første “bli-kjent” turen. Da dro hele skolen sammen til Helgehornet (623moh.). Sunnmøre fikk denne dagen vist seg fram fra sin beste side, men etter denne dagen med solskinn, kan man vell si at sola gikk i dvale.
20160828-dsc08402          20160828-dsc08409

Etter to dager med mye praktisk informasjon  var det klart for hyttetur til Standalshytta, men på grunn av ekte vestlandsvær ble de planlagte aktivitetene og hytteturen flyttet hit til skolen. Onsdagen begynte med tur til Vallahornet eller gapahuken, før Standalsvelodromen ble satt i gang her på skolen. Alle elevene ble delt inn i grupper, og deltok i forskjellige aktiviteter og konkurranser rundt på skolen.  Her var en av postene Standal Grand Prix, der elevene skulle forberede ett innslag til lærernes elevkveld.

20160831-dsc08473  20160831-dsc0848220160831-dsc08502  20160831-dsc08531

På torsdagen var det turdag, også denne dagen ble turene endret på grunn av været, men det ble likevel en bra dag med tur til Sandhornet eller Skorgedalen, kajakk i Ørstafjorden eller aktivitet på skolen. Lærernes elevkveld ble arrangert på lørdagskvelden med underholdning fra lærerne samt visning av gruppenes innslag fra Standal Grand Prix.

20160904-dsc08674  20160904-dsc08710

20160904-dsc08721  20160904-dsc0874220160904-dsc08769

Tror alle kan være enig i at den første uka har vært intens, med mye aktivitet og masse nye folk, men en så bra første uke må jo love godt for resten av året! Vi gleder oss ihvertfall masse 🙂

-Assistentene Mina og Brage

Klatreuke i siloen!

Uka før høstferien startet med en rolig sykkeltur til det solfylte Hovdevatnet. Etter litt myrvassing og fantastisk bålopptenning, grillet vi en masse smakfulle marshmollows. En behagelig start på en ellers tøff og stressende uke.

Tirsdag morgen satte vi oss på syklene og trampet i vei på den meget interessante veien til Volda. Etter en liten omvei kom vi oss fram til klatresiloen. Der møtte vi vår kjære Sindre Dimmen og startet vår intense jakt på brattkort. Vår første dag i siloen gikk med til litt hardcore klatre- og knuteteori samt heftig sikring på topptau.
12167262_10153171536065382_905614813_n

Når vi på onsdagen kom tilbake til siloen var vi blitt så proffe at det var klart for sikring på led. Her fikk mange kjenne på utfordringer både i veggen og på bakken, men øvelse gjør mester. Etter timer med øving og knallhard terping begynte de fleste å få taket på det.

12032166_10153639704078630_238122204074519252_n         12004023_10153639704108630_8516010069124099154_n

Etter en søvnløs natt møtte vi opp i siloen klare for den store brattkorttesten. Den fryktede testen var tredelt, og vi måtte vise våre sikrekunnskaper både på topptau og led, i tillegg til å klatre på led. Sindre sjekket oss på hele 22 punkt, og ingen feil var tillatt. Ikke alle ble ferdige med testen, men på slutten sto flere i klassen igjen med brattkort.

Etter denne fartsfylte og spenningsrike uken var alle peruanerne klare for høstferie!

xoxo leses snart Mina og Leif

Jentenes friuke

Det organiserte opplegget her i Peru sluttet fredag 23. januar, og de resterende ni dagene frem til hjemreise hadde vi fått i oppgave å planlegge selv. Alle åtte jentene landet på å dra til Máncora, en kystby med deilig tropisk klima, helt nord i landet. Småfattige backpackere som vi er, valgte vi å reise med vårt nye favorittfremkomstmiddel (nei, det var en spøk), nemlig buss! Kl 07.30 lørdag morgen var bussens egentlige avgangstid fra Paracas, men i kjent, Sør-Amerikansk Mañana, Mañana-stil, kom ikke bussen før 09.15. Skal aldri i mitt liv klage på NSB igjen! Vi sa farvell til vår kjære Jose, og den turens korteste busstur på 4-timer, til Lima, var over på et blunk

Sofie og Amalie var storfornøyde med å kjøre tuktuk
Sofie og Amalie var storfornøyde med å kjøre tuktuk

De 19 timene fra Lima til Máncora gikk også som en drøm, bokstavelig talt, for etter at bussmiddagen hadde blitt servert og et par filmer blitt ferdigsett, befant vi oss i drømmeland, helt til vi ankom Máncora kl 09 dagen etter. På busstasjonen blir vi møtt i bussdøra av solbriller og postkort som gjerne skulle vært i våre hender og ikke selgerne sine…(tenkte hvertfall de) og en flodbølge av taxiforespørsler. Til slutt måtte vi bukke under og sette oss tre-og-tre i en skrallete tuktuk med sekkene våre spent fast med en pinglete hyssingstump. Vips så var vi på Point hostel, og her tilbrakte vi vår første natt. De neste dagene ble fylt med aktiviteter av ulike slag.

Malene koser seg på The Point
Malene koser seg på The Point

 

Nesten alle jentene leide surfebrett en dag, noe som er så og si obligatorisk i surfebyen Máncora. Etter en del kaving, latter og mye vann i nesen på de fleste, sa vi oss fornøyde med dagens surfeinnsats. Til tross for dårlig surfelykke (legger all skyld på de få, men kaotiske, bølgene), hadde vi det veldig gøy!

Imellom slagene fikk vi også tid til litt velfortjent strandtid på Máncoras vakre strandlinje. En morgen da vi satt og spiste frokosten vår, bestående av verdens diggeste frukt, kom det gående ei jente som så mistenkelig norsk ut. Dette var Kaia, den første og eneste nordmannen vi møtte i Peru, som var på backpacking alene i Sør-Amerika. Hun hadde kommet med bussen til Máncora tidlig om morgenen, og hadde en hel dag å slå i hjel, før hun skulle videre med buss om kvelden. Vi endte opp med å være med Kaia hele denne dagen, og vi var alle superfornøyde med å ha fått en ny jente i gjengen, om det så bare var for en dag. Etter en sen middag sa vi farvel til vår nye venn, og hun busset videre på reisen sin.

Kaia og Agnete vandrer langs stranden i Máncora
Kaia og Agnete vandrer langs stranden i Máncora

En annen dag booket alle åtte jentene dagstur til Los Manglares. Pruting har blitt en ny favorittaktivitet, og det begynner å gå sport i hvem som kan få både middagsmat, krimskrams og liknende billigst. Derfor delte vi oss inn i tre grupper, og satte en deadline på 15 minutter for å finne det beste tilbudet på dagsturen. Rutinerte prutere som vi har blitt fikk vi prisen kraftig ned etter flere runder med harde forhandlinger fra Frk. Haslum, oversatt av frk. Lindstad, spansktolken aka. Argentineren vår. Tilbudet endte på 90 soles (litt over 200 norske kroner) på dagstur + svømming med gigaskilpadder.

Frk. Haslum og Frk. Lindstad gjør seg klar til pruting med en is
Frk. Haslum og Frk. Lindstad gjør seg klar til pruting med en is

Vi møtte opp kl 09 for å fraktes med turistbyråets fellesbuss til turdestinasjonen. Mañana, Mañana, og bussen kom ikke før 45 minutter senere. Her møtte vi på dagens første overraskelse, nemlig at bussturen tok to og en halv time! Da er det bra at vi har blitt såpass bussvante, men da vi var fremme i fiskerlandsbyen hvor turen startet, var det flere småsure gringo-jenter som ramlet ut av bussen. I små båter ble vi fraktet ut i en elv som liknet mer på halvgammel sjokolademelk enn det klarblåe vannet vi hadde blitt lovet på bildene. I elven var det masse søppel å se, men ikke en eneste krokodille, slik vi hadde forventet. Krokodillene bodde på “krokodilleøya”, som sild i tønne i små inngjeringer, og antalle krokodiller var ca like mange som antall slitsomme inkakola-selgere. Altså sykt mange.

Krokodillene å som sild i tønne
Krokodillene å som sild i tønne

Videre ble vi stuet i båtene igjen, og kjørt tilbake til fiskerlandsbyen Her var det innlagt lunsjpause (fikk oss mat og drikke til 10 soles! Score!), og etter dette skulle vi tilbake i bussen, og vannscooterkjøringen vi ble lovet kunne vi visst bare se langt etter. Et stopp på tilbakeveien var gjørmebad, hvor reklamebildet og virkelig stemte like godt overens som reklamebildene gjør med burgerne på McD, og vi nøyde oss med å dyppe tærne i gjørmen. (very good medical fordeler) Siste stopp før vi omsider var tilbake i Máncora, 3 timer senere enn planlagt, var en strand hvor vi fikk tid til å beundre den vakre solnedgangen. Alt i alt var vi enige i at hadde vi visst hva for en turistifisert og skitten tur dette var, hadde vi ikke gjort det om vi fikk betalt for det engang. Å støtte de som stuer de stakkars krokodillene sammen på den måten var absolutt ikke noe vi var fornøyde med. Likevel har vi lært noe av denne dagen også, og man kan ikke alltid forvente å få det man tror, og det beste man kan gjøre er å smile, gjøre det beste ut av situasjonen, og heller bare le av hvor latterlig reiselederen ser ut med roperten sin.

Dagen endte godt med solnedgang på stranden
Dagen endte godt med solnedgang på stranden

Skillpaddesvømmingen dagen etter var derimot mye mer vellykket. Vi ble busset ut til en molo, hvor vi fikk både dykkemaske, snorkel og redningsvest (smart for oss landkrabber i store bølger). Det var hverken krystallklart vann eller korallrev, slik som på bildet, men det skittenbrune vannet gjorde bare det hele 10 ganger mer spennende og nervepirrende. I det ene øyeblikket så man ikke annet enn brunt sjøvann, og i det neste stakk et digert skilpaddehodet opp fra vannet, 20 cm fra nesetippene våre.

En fornøyd danske med en død sjøhest
En fornøyd danske med en død sjøhest

Skilpaddene hadde skall på opptil 1 meter i diameter, og drar helt fra Galapagos-øyene til Máncora for å legge egg.

Agnete, Sofie og Susanne prøver skilpaddeskall
Agnete, Sofie og Susanne prøver skilpaddeskall

Fredag ettermiddag sa vi oss ferdig med Máncora, og satte oss på bussen for å reise de 19 timene tilbake til Lima. Piece of cake! Bortsett fra stakkars Malene som ble ganske så dårlig, og tilbrakte store deler av bussturen over doskålen.

De siste dagene i Lima ble utnyttet på forskjellige måter. Ingrid og Agnete, kroniske morgenfugler, var oppe før klokken slo syv begge dagene, og listet seg ut av backpackerhostellet, uten å tråkke på de 15 backpackerene som lå strødd utover stuegulvet, for å få mest mulig ut av dagen. På turen vår kom vi over et svært eksklusivt kjøpesenter, kalt Larcomar. Vi var så tidlig ute at butikkene ikke hadde åpnet enda, så vi måtte nøye oss med vindusshopping, til stor begeistring til lommebøkene våre. Og i midt på dette øde kjøpesenteret så vi plutselig et kjent ansikt; Kaia! Hva er sjansen for å møte henne igjen her, i en by med ni millioner innbyggere? Det var uansett veldig koselig å se henne igjen, og vi rakk å slå av en prat og en kaffe før vi fartet videre.

Ingrid og Kaia på starbucks på Larcomar
Ingrid og Kaia på starbucks på Larcomar

Vi jogget langs strandpromenaden i eksklusive Miraflores, hvor vi ble ønsket velkommen av parkvakter og menget oss med de mange velstående mosjonistene i området. Søndag er tydeligvis den store mosjonsdagen her i Miraflores, for omkring i parkene var det eldretrim, yoga og merkelige treningsapparater i full sving. Hovedgaten i Miraflores var avstengt, slik at folk kunne leie sykler, rulleskøyter, spille volleyball, delta på spinningtime, nyte gratis Gatorade og slenge seg med på zumba midt i gaten. Sistnevnte var noe Agnete og Ingrid (Agni og Sølvi) ikke klare å motstå, og halvkvalte av latter stod vi midt i en flokk Peruanere av alle aldre og kjønn, og ristet løs på legemet.

Peruanerene shaker løs
Peruanerene shaker løs

En dag tok Sofie, Susanne, Ida, Agnete, Amalie og Ingrid seg en tur inn til Centro de Lima, for å få med seg litt obligatorisk sightseeing, imens Anna og Malene lå syke igjen på hostellet. Vi tok buss i en halvtime, for 1.20 soles, fordi vi har blitt så sykt glade i å ta buss. Vi fulgte en anbefalt rute fra Lonely Planet-guiden, og fikk med oss både kirker, handlegater, imponerende og gamle bygninger, Plaza San Martin og Plaza Major.

Jentene koser seg i en park i Lima
Jentene koser seg i en park i Lima

Vi var så heldige at akkurat i dag var det et digert karneval i denne bydelen, og tusenvis av mennesker deltok i en eviglang parade av dansende gutter og jenter i den Peruanske versjonen av bunad. Til tross for at så mange hadde kledd seg i flotte og fargerike drakter, var det vi seks, bleke (i Peruaner-skala), delvis høye og delvis blonde, jentene som ble hovedattraksjonen. Minst 30 bildet ble tatt av oss den dagen, poserende sammen med små peruanere. På slutten av ruten endte vi opp i Chinatown, hvor vi fikk oss deilig kinamat, eller Chifa, en miks av peruansk og kinesisk.

Karnevallsdans i Lima
Karnevallsdans i Lima

I Miraflores fantes det også et sjokolademuseum, og sjokoladeelskere som vi er, måtte vi såklart innom der.

Sofie og Susanne på sjokolademuseet
Sofie og Susanne på sjokolademuseet

Ingrid og Agnete gikk dit den siste dagen før avreise, for å snylte litt mer på smaksprøvene, men denne gangen fikk vi ikke gå rundt ubemerket. En dame kom bort og spurte oss på Spansk (takk Gud for at Agnete var der!) om vi ville være med på ett eller annet, som startet om 20 min. Det var ”si, gratis, si”, så vi takket pent ja. Etter 20 minutter, som varte i en drøy time, dukket det opp en mann med et digert TV-kamera, og det begynte å demre for oss hva vi hadde takket ja for. Museet hadde en eller annen form for jubileum, og vi to skulle leke blonde søte jenter som var med på en sjokoladeworkshop på museet, og knuste kakobønner, lagde sjokolade, passet på å si ”ooh! Me gusta!” og ”muy rico!” ”wooow!” når vi følte det passet seg, for innspillingen skjedde såklart på spansk. Da vi var ferdige, etter enda en drøy time, fikk vi en pose sjokolade hver som takk for bryet (vi fikk spise sjokolade, slikke sjokoladebollen og drikke kako! Ikke noe bry!).

Agnete klar for TV-opptak
Agnete klar for TV-opptak

Alle jentene møttes så på hostellet for avreise til flyplassen. Etter litt forhandlinger med flere taxisjåfører, kom vi oss alle trygt frem, og møtte resten av klassen i innsjekkingskøen.

Sør-Amerikajentene har kost seg på tur!
Sør-Amerikajentene har kost seg på tur!

Takk for en fantastisk flott uke!

Juleferie!

Heihei, bloggen!

Tiden FLYR virkelig her på Møre folkehøgskule! Det føles ut som at det var i forrige uke at jeg og de andre assistentene hadde guidingturer rundt på skolen og ønsket elevene velkommen. At det var sist helg at klassen gjennomførte en fantastisk Disney-elevkveld, at vi nettopp gikk Tafjordfjellene, og at det var i går vi måtte snu rett før toppen av Slogen. Og det at tiden går fort må da være et tegn på at vi har det utrolig gøy her på skolen?

Klassen i Tafjordfjellene
Klassen i Tafjordfjellene

Den siste tiden har stort sett gått med til Peru-forberedelser, for allerede 3.januar vender vi snutene våre mot Sør-Amerika, Peru, Lima, for å starte eventyret vi alle har ventet på og jobbet for i hele høst.

Vi har blant annet hatt flere leksjoner med Eirik om Peruansk historie, med fokus på Inka-riket. Vi har også sett en film om fjorårets Peru-tur, lest om Amazonas, og jobbet en del med den egendisponerte uken. Peru-turen avsluttes nemlig med en uke hvor vi selv må lage opplegget vi skal følge, ordne med overnatting og med transport. De aller fleste i klassen har aldri gjort noe liknende, så dette blir nok en krevende og lærerik oppgave.

Ida, Agnete, Marianne og Signe på juleelevkveld
Ida, Agnete, Marianne og Signe på juleelevkveld

Juleforberedelsene har også vært i gang for fullt, med både julepyntekonkurranse i de ulike gangene på skolen, juleverksted, bakepepperkakehuskonkurranse, pepperkaker og mandariner i peisestuen hver dag, pynting av juletre, juleelevkveld med assistentne, julemusikk på alle rom, og sist, men ikke minst; juleballet på lørdag. Etter en høytidelig og deilig middag kl 18 i matsalen gikk vi videre til fotografering i peisestuen, underholdning i gymsalen og dans til langt på natt. For en herlig kveld!

10256582_10152480376351003_117357614281135328_o

Pepperkakehusene fra bakepepperkakehuskonkurransen
Pepperkakehusene fra bakepepperkakehuskonkurransen

Tirsdag, nest siste dag før ferie, hadde vi vår aller siste spanskundervisning med Louis. Dagens undervisning gikk ut på å lage spansk/peruansk mat; Tortilla de patatas. Dette er en omelett laget av hovedsaklig egg, potet og løk, men man kan også tilsette andre ingredienser. Vi ekserimenterte med tomat, purre, ingefær, hvitløk og chilli, og resultatet ble ganske så bra! Kan ikke si helt det samme om mitt og Agnete sitt salatprosjekt, men spennende ble det ihvertfall!

Med det vil jeg takke for dette halvåret, også blogges vi på nyåret, i PERU!

God jul, og godt nyttår!

 

Gompe-Rumpeldunk

I dag hadde jeg, Ingrid, ansvar for å aktivisere klassen. På grunn av at Eirik har fått hele klassen til å tro at jeg er tidenes største Harry Potter-geek, valgte jeg å forsterke dette inntrykket, ved å arrangere ekte Gompe-Rumpeldunk!

For dere som (dessverre) ikke har lest de 7 bøkene og sett de 8 filmene om J.K. Rowlings fantastiske eventyr, er dette et spill som spilles i trollmannsverdenen. Spillet foregår oppe i luften, hvor alle deltakerene flyr på sopelimer. Spillet kan virke en smule komplisert og kaotisk for den som ser på, men det er faktisk faste regler!

En kjapp innføring i Rumpeldunk-regler (i gompe-verden)

Hvert lag har 7 spillere. De består av 3 jagere, 2 knakkere, 1 keeper og 1 speider. I tillegg er det en person som er gullsnoppen, som i virkeligheten (altså i Harry Potters verden) er en liten gullball med vinger.
Jagerne skal score mål, ved å kaste en halv-blaut volleyball gjennom de ringformede målene som står/henger 1-2 meter over bakken. Knakkerne løper rundt og kaster softballer (kalt klabb) på alle på det konkurrerende laget, og blir man truffet av en klabb, må man slippe alt man har i hendene, og løpe tilbake til sitt eget mål, ta på en av ringene, før man er med i spillet igjen. Så knakkerne fører ofte til frustrasjon hos de som blir truffet av en klabb (les; Malene, Leif). Keeperen er keeper og… beskytter målet. Så har vi speideren, som har én eneste oppgave; å fange gullsnoppen. Når speideren fra ett av lagene har fått tak i sokken som henger fra buksebaken til snoppen, er spillet over.

Her kan dere se et liten video fra klassens rumpeldunkturnering, hvor jeg har brukt mine fantastisk flotte redigerings-skills for å sette sammen. Enjoy!