Uke 40: Tur til Skorgura

Ut på tur, aldri sur!

Hei bloggen!!!

Nå sitter vi i peisestua og venter på hjemreise før høstferien. Denne uka har vi vært på vår første telttur med klassen. Turen gikk fra Vartdal og gjennom Skorgedalen, før vi kom til naturvernområdet i Skorgura. Eirik hadde forberedt oss hele mandagen med Lars Monsens villmarkstips og dårlige værmeldinger. Etter kokkelering på kjøkkenet og litt lavmælt surmuling av valg av middag var vi klare for tur.

Tirsdag morgen strålte sola og vi snublet ut av minibussen, blendet av en ukjent, gul sirkel på himmelen. Vi gikk i 10 minutter, før vi satte oss ned i solveggen og nøt en god lunsj. Etter litt sekketilpasning og hi ha ho, fortsatte turen innover dalen. Vi gikk mellom høye fjelltopper, og ved hjelp av en liten kartleksjon fant vi vår alles kjære og nære Saudehornet i horisonten.

Da vi hadde kommet halvveis til teltplassen, så Eirik et spennende fjell han aldri hadde vært på, og dro nesten hele gjengen med seg opp på oppdagelsesferd. Turen var bratt og med en imponerende og uventet utsikt på andre siden av eggen. Heldigvis var de eneste steinskredene som gikk kun utløst av Eirik som skulle demonstrere/skremme oss. Halvveis ned fra toppen begynte det å snø, og herfra og ut var det nesten konstant regn og kaldt.

Klamrer seg fast til lia/livet

 

 

Teltplassen ble anbefalt av vaktmester Bjørnar, og den har en kjær plass i hans hjerte hihihi.  Her var det relativt tørt, men fylt av kumøkk. Klokka hadde bikket seks, og slitne kropper satte igang med telt og middag. Mathilde var sjef for middagen, som var en indisk vegetargryte med søtpotet, kikerter og grønnkål. Her var det mange som måtte gi slipp på sitt kjære kjøtt, men alle ble positivt overrasket over den gode maten. Vi hadde likevel drasset med oss en haug av wienerpølser til kvelds for å veie opp for dette vegetar-spetakkelet.  Kvelden ble tilbragt rundt bålet, her ble det synging, pinnebrød og vår dyreste kakao

noen sinne (jaggu bra den var god!).

Neste morgen ble vi dratt ut av våre søte drømmer av Eiriks fantastiske sangstemme. Heldigvis hadde nesten alle fått seg en god natts søvn i regn og ruskevær, og var klare for en ny dag (dessverre også i regn). Med våte sko, og mange lag ull ble det disket opp en fantastisk, og nå veldig standard, havregrøt, med mye tilbehør. Kjøtteterne nøt bålrøkte pølser fra kvelden før. Etter en kort oppvaskleksjon, ble det nedrigging av telt og vasking av kumøkk fra utstyret.

 

Fjell, fjell og mer fjell!

Etter frokost var vi klare for hjemturen. Heldigvis falt ingen i vannet, da vi fulgte i speider-Bjørnars fotspor på en bro(stokk) over elva. Turen ned til hovedveien var kort og våt, med klumsete elever som falt i hytt og pine. Gleden har aldri vært større enn da vi så opp fra under regnhetta og skimtet en Møre-logo på en minibuss og en glad Birte. Med god timing som alltid, rakk vi akkurat lunsj. Opprydding går raskere og raskere for hver tur, selv om kjelesettene aldri blir komplette og fyrrommet alltid blir stappa.

Dette var den siste kvelden hele skolen var samla før høstferien, og før ekstremsport og Friluftsliv Bali stikker til sola og forlater oss i regnet. Kvelden ble brukt til vaffelspising, intens karaoke, vanskelige beslutninger (skolegenser) og pakking for mange. Noen lengtet mer hjem enn andre, og var hjemme onsdag kveld, mens for andre kommer hjemreisen litt senere.

Torsdag aktiverte vi hjernen med amøbelek og kanonball i gymsalen, før vi skulle ta inn over oss mye informasjon om skiutstyr, som vi håper vi får bruke snart!!! Skoledagen ble avsluttet med en god restelunsj. Det kommer til å bli rart å dra hjem, og enda rarere å komme tilbake til en halvtom skole om litt over en uke. Vi gleder oss veldig til flere gøye uker sammen med klassen, og skjønner ikke poenget med denne feriegreia.

Kos og klem fra Maja og Eline!

“Give me five, din gamle hai!”
Synet som møtte oss da vi stakk hodet over eggen
Lærer oss hvordan vi skal navigere oss framover i livet (og i fjellheimen)