Uke 14 – Snøhuletur

Heisann allihopa 🙂

Da var gjengen vel tilbake etter enda en ferie (vært mange av dem i det siste), og vært gjennom enda en uke med action. Denne uken ble svært kort, da vi ikke startet opp før på onsdagen og vi nå har reist videre til Bjorlie. Men gøy har vi iallefall hatt det.

Onsdagen gikk til forberedelser til kommende ukes opplegg til spenningskurset på Bjorli, og gjennomgang av planene for snøhuleturen. Her ble det pakket i pulker og sekker, samt handlet inn mat og gjort klar for tur (både fysisk og psykisk). Tror det var flere av oss som var ganske så spente på hvordan det skulle bli en natt ute i kulden.

Torsdag morgen kjørte vi avgårde innover mot Hornindalssætra, hvor utgangspunktet for turen skulle starte. Etter et “lite” godtestopp på butikken var gjengen klare for tur, og blodsukkeret tatt hånd om. Med så godt som ingen sikt satte vi i vei alle som en, med et håp om at vi skulle finne frem til området hvor vi hadde planlagt å grave snøhuler for natten. Godt med kart, kompass og en erfaren lærer i slikt vær, da sikten bøy på en del utfordringer. Flere av oss fikk også kjenne på hvor tungt det var å dra pulkene. Respekt til de som vandrer over Grønland av egen fri vilje altså, sterkt.

Da vi til slutt kom frem, etter mye knot og litt bading i snøen av samtlige (eller hva Vetle og Kine) var det igang med å sette opp lavo (turens matsal og Eiriks tilfluktssted) og begynne gravingen. Planen var originalt å bygge en lang gang hvor alle skulle sove, men dette skjønte vi etterhvert ikke ville gå, da bakkenivået var ganske så ulikt fra de ytterste inngangene. Et par timers graving (vel nærmere 2-4 alt ettersom hvor mange pauser det ble i teltet på hver enkelt, hint hint) og rikelig påfyll med sjokolade var hulene ferdig. Særlig godt fornøyde var kanskje Sebastian og Torgeir, som bygde sitt eget lille platå over alle andre for å slippe å ligge i kulden. Etter mye god mat og kos i lavoen begynte det å bli mørkt, og sannelig ble det ikke et lite værskifte også. Vinden tok tak, og snøen føyket rundt til alle kanter. Da var det full sving på alle, for å komme seg inn i hulene og ned i soveposene for natten.

Morgenen etter ble vi alle vekket av Eirik’s flotte morgensang som vi alle elsker, “stå opp din gris”. Mens noen hadde tilbrakt natten i sommerpose og kanskje fryst litt, hadde andre ordnet seg på kongehaugen med minimal plass til å snu på seg. Heldigvis hadde været lettet, og vi fikk se hvilket flott område vi egentlig befant oss i. Etter litt frokost i teltet var det på tide å rive hulene, pakke sakene og sette i vei nedover mot minibussen igjen. Dette ble både en flott og morsom tur, da snøen bare var helt fantastisk og Gjermund på truger løp ned hele veien med pulken hengende bak seg. Noe av det morsomste vi har sett på lenge. Trygt ned kom vi alle mann, og med enda litt mer sjokolade og nøtter igjen ble turen tilbake til skolen en fryd.

På gjensyn, Marte 🙂